I disse OL-tider er det mange nye rekorder som settes.
Dog ikke alle er like hyggelige å se på. Figuren nedenfor viser at igangsettingen av boligareal nådde en ny bunn for dette årtusen i 2. kvartal i år.
Det later til å bli mange konkurser, og enda flere personlige tragedier, i denne rentefølsomme sektoren,som har blitt gruset av myndighetenes valg av økonomisk politikk. Rentene har bli satt opp til smertefulle nivåer i et land hvor boligprisene er altfor lave til å rettferdiggjøre ny bygging. Varelageret må prises ned med store tap for utbyggere som resultat.
Av en eller annen grunn lar en rødgrønn regjering denne viktige arbeidsintensive næring, som gir jobber til mange rotløse unge menn, gå i vifta. Det til tross for at nye boliger, og utbedring av gamle, er brillefin miljøpolitikk. Dette er også en nedgang som trolig gir næringen varig mén. Når produksjonen av boliger går ned, flytter arbeidsfolk ut av landet. De kommer neppe tilbake hvis politikerne skulle komme på bedre tanker.
I fjor og i år faller boliginvesteringene med 15 prosent. Med denne ukes boligtall må vi regne med at vi får nye fall neste år og i 2026.
Inflasjonen vil i disse år bli høyere enn den trenger å være. Myndighetene velger å føre en politikk som sikrer mangel på boliger i andre halvdel av dette ti-året, noe som sin tur gir nye hopp i husleier. Da husleier er den største enkeltkomponent av KPI driver dagens rentepolitikk inflasjonen høyere om noen år.
Det er litt merkelig å se at vi velger å føre en slik politikk. Historiens dom blir nok hard.