Alle våre forseggjorte planer kullkastes nå av Putins krig i Ukraina. Ikke noe å gjøre med det. Ingen som ble overrasket over at det ble krig må heller kritiseres for hardt. De treffes bare av bokseren Mike Tysons visdomsord:
Alle har en plan – inntil de får seg et slag i trynet!
Ta regjeringen vår som ble valgt inn av forhåpningsfulle tilhengere (meg inklusive). Dessverre havnet de raskt på feil bein både når det gjelder tilbuds- og på etterspørselspolitikk. Ikke det beste utgangspunktet i politikkens boksekamp, hvor de åpenbart har fått et par tunge slag på tygga i løpet av sin korte regjeringstid. Og det til og med før Ukraina slår knock out på hva som måtte være igjen av valgløfter.
Nå vil den kommende flyktningestrømmen spise opp alt handlingsrom regjeringen hadde i finanspolitikken. Og mere til. Den norske regjeringen må nå kaste alle sine valgløfter på båten og etter fattig evne forsøke å styre Norge trygt gjennom denne farefulle tid. Sånt skjer.
Selv jobber jeg med å ta hensyn til usikkerheten i prognoser og lagde både oppside- og nedside-scenarioer for norsk økonomi ved begynnelsen av året. Men Ukraina-krigen kom ut av det blå. Brillefine analyser syntes jeg selv jeg hadde, inntil virkeligheten ga meg en på trynet. Meg som så mange andre. Føler meg fortsatt litt svimmel og ør.
Jeg var på fest på Gardermoen forleden, noe min kropp tålte dårlig i sitt femtiåttende år. Dagen derpå sto jeg litt trøtt ved kaffemaskinen. Plutselig skvatt jeg til, der jeg gjennom vinduet så en ung mann, nesten bare et barn. Grønnkledd sådan, med full oppakning, tydeligvis på vei til sesjon. Nesten som et spøkelse forsvant han ut av syne bak noen parkerte biler.
Trolig har jeg siden krigsutbruddet båret på en angst for våre unge. Nå gir jeg blaffen i bensinpriser, renter og kronekurs. Regjeringen må bare hindre at barna våre dør unødig i krig. For våre unge er 2022 No time to die.
Så her er mitt første råd til regjeringen, Norges Bank, bedrifter og til min bedre engel av meg selv:
Erkjenn at alle planer må revurderes. BNP-estimater får vente. Håndter risiko. Unngå at Norge havner i krig. Ta vare på hverandre og flyktningene.
Litt mindre dum av skade erkjenner jeg nå: Jeg og mange andre norske russlandskjennere tok feil. Putin var, er og vil alltid forbli en mafioso. Alle folka hans, alle diplomatene og oligarkene likeså. Dette er ikke lenger Putins krig, men det russiske folks overgrep mot Ukraina. London og Rivieraen kan aldri mer bli lekeplasser for Putins mafiabrødre. Det er ingen vei tilbake til 2021 da vi alle trodde Russland var på bedringens vei. Alle som stilltiende aksepterer Russlands folkemord i Ukrainia er medskyldige, enten de er russere eller nordmenn. Norge kan aldri mer ha noe med de folka å gjøre!
Men det er tungt å erkjenne for de av oss som har russiske aner. Mine er fra 1800-tallet. Det er bare riste av seg ens sorg.
Og nei, det er ingenting nordmenn kan gjøre med det. Vi har aldri kunnet påvirke Russland, og vil heller aldri klare det. Landet styres av sitt indre kompass.
Trolig skal et nytt Russland skapes ved Putins fall. Et nytt Russland som skapes i et inferno av borgerkrigsliknende kamper mellom ulike maktfraksjoner i Kreml.
Norges Bank må nå tenke noe av det samme. Ikke lage noen heroisk rentebane eller true med rentehevinger mens Europa brenner. Av og til er det beste å gjøre det å foreta seg ingenting, og heller bare suge til seg så mye kunnskap som mulig. Sentralbanksjefen kan godt vente med å justere renta til kruttrøyken på slagmarkene i Ukraina har lettet.
Hvem vet hvordan verden ser ut til høsten. Vi er bare i den tredje uke av noe som forhåpentligvis, og trolig, går bra, men som kan utvikle seg til å bli tredje verdenskrig.
Selvsikre økonomer og politikere vil nok tenke annerledes. De får fortsatt mange muligheter til å legge skråsikre planer; investere tungt og heve renter. For deretter å få rundjuling av virkeligheten.
Forhåpentligvis uten at noen av våre soldater mister livet av den grunn. Dette er ingen tid å dø.