Max Verstappen som ny sentralbanksjef?

Søndag er Race Day, nå på Ferrari sin hjemmebane.

På vei ut av depotet kommer regjerende verdensmester Lewis Hamilton rullende ut på Monza-banen. Hans rival, den unge, talentfulle Red Bull-kjøreren Max Verstappen, nekter å vike. I forsøket på å presse Hamilton gikk det helt galt da Verstappen rullet over Hamiltons Mercedes. I ettertid takker Hamilton en ny supersterk ‘Halo’ bøyle, som omkranser førernes hode, for at han reddet livet.

Men kanskje var det nettopp eksistensen av denne bøylen som forårsaket ulykken? Det er jo nettopp de fantastiske sikkerhetsanordningene som gjør det mulig for bilførerne å ta enorme risiko på racerbanen.

Når Norges Bank velger å ta pole position i valutaløpet, som den første G 10-sentralbank med både en renteheving og varsko om mange flere på vei, må de vite at de tar Verstappen-aktige sjanser med næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne. 

Her kommer Norges Banks Halo-bøyle inn. Trolig tenker Norges Bank at uansett om vi krasjer eller ei, har statskassen nok penger til å rette opp skadene på norsk økonomi og få kjerra på veien igjen. Ingen andre land i dette løpet har en slik pengebinge, derfor er det bare Norges Bank som tør å ‘gønne på’ ut av griden. De andre sentralbankene må ta det med ro fordi de ikke tåler en valutakurs som skyter av gårde.

Krona vår byr virkelig på Formel 1-aktige drama. Målt mot i-44 har kronekursen hatt en gjennomsnittsverdi på 97 i dette årtusen (om lag 10 prosent sterkere enn i dag) med et standardavvik per år på nesten 8 prosentpoeng. Her er det mye fart og spenning for valutaspekulanter å fortape seg i de kommende åra. Vroom-vroom!

Selve gjennomsnittsverdien som vi skal normalisere kronekursen mot tas aldri opp til debatt, men alle makroøkonomiske analyser bygger på en eller annen normalverdi, enten implisitt eller uttalt.  Nivået på kronekursen kan være avgjørende for omfanget av vårt konkurranseutsatte næringsliv, for antall utenlandsreiser, for omfanget av harryhandelen og for etableringen av batterifabrikker mm i Norge.

Spesielt i vår tid, hvor kjerneinflasjonen er lav og stabil i de fleste land, vil valg av mål for den nominelle valutakursen kunne ha langsiktige realøkonomiske virkninger.

Sentralbankfolkets trosbekjennelse: ‘pengepolitikken påvirker ikke realøkonomien på lang sikt’ gjelder ikke lenger, all den tid du kan la krona falle i verdi uten nevneverdig effekt på kjerneinflasjonen.

Rente og valuta hører også sammen på en bestemt måte. Det bare ligger implisitt i Norges Banks Renteregnskap at en svekkelse av kronekursen fra dagens nivå bør kontres med renteoppgang, slik da også det siste Renteregnskapet viser. Her var kronekursen avgjørende for den siste oppjustering av renteforventningene.

Ønsker du deg en svak kronekurs kan du argumentere for at valutakursbildet ikke burde trekke renten opp, slik det gjør i den siste versjon av Renteregnskapet, men heller ned, all den tid vi fortsatt ligger langt unna en kronekurs som gjør batteri- og hydrogenfabrikker lønnsomme. Det grønne skiftet klarer ikke å bære en sterk kronekurs.

Svingningene i kronas verdi kan bety himmel eller død for bedrifter i konkurranseutsatt sektor. Svingninger som dermed slår rett inn i bankenes regnskaper, i bygders utvikling, i arbeidsfolk sin livslykke og i siste instans i befolkningens fertilitet.

Jeg skjønner ikke hvordan politikere kan oppmuntre barnefamilier til å satse på flere barn når de samtidig sitter musestille og ser økonomien svinge i takt med Verstappen-aktige rykk og napp i pengepolitikken.

Helgas to blogger munner ut i en bønn om at Norges Bank må gjennomføre en studie av hva slags pengepolitiske strategier som bør implementeres av den nye sentralbanksjef. En ny regjering bør forlange det.

I dette arbeid må også andre sentralbankers planer kartlegges. Valutakurser er jo bare relative størrelser, og vi kan vanskelig legge vår egen strategi uten å vurdere andres. Like lite som Red Bull og Mercedes kan legge opp et Formel 1 løp uten tanke på hva den andre driver med.

Det at Norge og Sverige velger svært så forskjellige rentebaner til noenlunde samme utviklingstrekk i realøkonomien vil eksempelvis trolig gi store utslag i SEKNOK over tid. Svenskene satser på et opplegg med svak kronekurs og reising av grønn industri. Vi velger å gå på et skjema som tilsier sterkere noteringer for krona vår, selv om hverken kredittvekst, kjerneinflasjon eller boligprisvekst krever slikt.

Helt til slutt må det nevnes at selve valget av ny sentralbanksjef kan ha betydning. Det er viktig at den nye sentralbanksjef ikke blir en vaktmester for det foreldede regimet, men evner å se på pengepolitikken med nye briller. Bringe Norges Bank inn i vår postindustrielle tidsalder, hvor vi skal makte overgangen fra oljeæraen til det grønne skiftet samtidig som vi tar vare på vekst, velstand og bosetning i hele gamlelandet!

Jubelen sto i taket her hjemme da meldingen kom at det kommer en ny sesong med Formel 1.

Jeg gleder meg vel så mye til å se neste sesong av Norges Bank: Drive to Survive.