Har vi noen kur for The Summertime Blues?

by | 20. July 2020 | Internasjonal økonomi, Norsk økonomi

I barndommen hadde jeg glede av å bo noen år i Virginia i USA, rett utenfor hovedstaden Washington DC. Et område som var varmt og fuktig om sommeren, med gresshopperlyder om kvelden og lukten av nyslått plen som trengte seg inn i huset. Ofte var det tordenvær når sommerbyger rullet over landskapet, med lynnedslag som av og til slo ut strømmen. Strømbrudd som ga opphav til hyggelige minner fra samling av familien rundt stuebordet, med kortstokk, levende lys og iste fra kjøleskapet.

Verdensøkonomien føles litt sånn nå. Rolling Thunder! Det er kanskje trygt å reise rundt omkring på mange plasser, men plutselig bryter det ut en oppblomstring av COVID 19. Uff, nei. Koseligere er det bare å sitte hjemme og vente på at noen skal finne en god vaksine for COVID 19.

Koronakrisen er ikke et bare spørsmål om antall døde, smittede eller om man klarer å finne en kur for dødssyke pasienter. Det økonomiske dreier seg i stor grad om å finne en vaksine.

Verdens kontorer, butikker, hoteller, restauranter, busser og fly kommer ikke tilbake til normalt gjenge igjen inntil en trygg og god vaksine er lett tilgjengelig for folk flest. Inntil da vil sånne som meg foretrekke å sitte så mye i sofaen som mulig. Er det nok av oss, holder vi da kapasitetsutnyttingen i service-næringene og industrien nede, men nettbutikkene og ‘take away’ leverandørene travle.

Med andre ord: Inntil vi finner trygge allmenne vaksiner vil vi ha lavere kapasitetsutnytting i økonomien, med høyere arbeidsledighet enn normalt, og et vedvarende behov for stimuli fra politikere og sentralbanksjefer.

Det er bare ikke noe annet å gjøre enn å holde renta lav, drive QE-politikk og mane politikere av alle farger å hoste opp nye lånefinansierte støtteordninger for husholdninger og bedrifter.

Ja, ikke hør på meg, S&P sier i dag det samme.

For finansmarkedene er i så fall den største risiko i høst at myndighetene ikke skjønner sin besøkelsestid, med fare for å blåse ‘faren over’ bare så altfor tidlig.

Kanskje, med besteborgerlige utbrudd av type: – Nei, og nei nu er det nok! Vi kan da ikke drive å dele ut penger på denne måten lenger! Og Tante Poses bankbok, da – hun må få renter!

Nei, tvert imot, her er det bare å pumpe inn penger i økonomien og holde renta rekordlav til en trygg vaksine er tilgjengelig på de fleste bygdeapotek i kongeriket.

Hvordan ligger myndighetene an?

Først ute er Euro-landene som i skrivende stund slåss om en felles hjelpepakke på 750 mrd Euro, hvor de rike land i nord, kvier seg for å hjelpe sine frender i sør. Slabbedasker som ikke har gjennomført de samme tøffe reformer som man har gjort i nord. Arbeidsfolk i nord, må du skjønne, er lei av å måtte bære både egne trygdeutfordringer og betale regningene til land i sør, som ikke makter å reformere sine pensjonsordninger eller evner å skatte sine rikinger.

Men legger EU ut nye obligasjoner på inntil 10-års løpetid vil de få låne til negativ rente. Lånene blir en inntektspost for EU.

Folk nordpå glemmer også at hvis de ikke punger ut ved låneopptak, så må rentene settes ytterligere ned i den europeiske sentralbanken – og dermed på alle sparekontoer – for å berge Club Med-landene.

Land som Nederland med massive spareoverskudd går da glipp av renteinntekter. Er det ikke tross alt bedre, også for nord-europeiske skattebetalere,og rentenister, å låne opp til negativ rente, dele ut pengene i sør, og slippe nye rentekutt på sin avkastning? Det ved hjelp av lån som de tjener på å ta opp?

Prøve nr. to kommer neste uke i USA, hvor millioner av amerikanere mister all offentlig støtte fra og med august av. Politikerne sitter nå og krangler om de skal gi en pakke på 1000-3000 mrd dollar som må lånefinansieres. Store deler av USA er fortsatt i utbruddsfasen av COVID 19. Noen vaksine blir neppe allment tilgjengelig før neste jul.

Her kan aksjemarkedet globalt få seg en knekk, hvis amerikansk økonomien ramler tilbake i resesjon. Også her burde rike mennesker se fornuften i at staten låner opp litt ekstra til nær null i rente for å hjelpe folk, og det for så lenge som det tar å utvikle en ny vaksine.

Også her hjemme i Norge står man med mange av de samme dilemmaene. Det til tross for at krigen mot COVID 19 antas å være vunnet. Hvis regjeringen trekker tilbake støtte nå, vil mange barnefamilier lide, reiselivsbedrifter og bevertningssteder gå overende, og arbeidsledigheten skyte fart.

Så lenge renta forblir nær null, og det later den til å forbli i overskuelig fremtid, og så lenge vi faktisk må betale for å sette vår finansformue i utenlands statsgjeld, så er det ingen grunn til å være for gjerrig i en krise som ingen norsk mann eller kvinne kunne ha forutsett på denne tid i fjor.

Det er egentlig ikke så mye grunn til å tro at verden blir så veldig mye bedre i tiden fremover, men mennesker kan fort gjøre alt så mye verre.

Men tar vi vare på hverandre, og myndigheter handler klokt, vil vi nok før eller siden ha en god nok vaksine til at verdensøkonomien kan normaliseres igjen. Det blir litt som å sitte med familien i mørke under et strømbrudd. Det er bare å ta tiden til hjelp, kose seg som best man kan og vente på at lyset kommer tilbake igjen.

Ja, ja disse barndomsminner.

Kategorier

Siste innlegg