Jeg er født i 1964. En tid hvor Norge var relativt fattig både når gjaldt materiell levestandard og i mengde av realkapital. Levealderen var lav. Fødselstallene høye.
Det var mangel på boliger og manglende infrastruktur. Men vi sparte, og investerte. Landets produksjonskapasitet økte raskt. Dette var en tid da konjunkturene svingte, men hvor den gjennomsnittlige økonomiske veksten var høy. Og det før vi fant olje.
En vekst som også skulle prege rentene.
I en tid med kapitalfattigdom og høy investeringsaktivitet skulle en tro at penger var dyre å låne. Men frem til 1985 var kredittmengdene strengt regulert. Først med frisleppet av utlån, ved fjerning av de fleste kredittreguleringene, fikk vi markedsbaserte renter og kredittmengder i bankmarkedene.
Hvis du regnet med 5-10 pst i lønnstillegg i din trygge jobb hvert år, var det kanskje ikke så farlig med renter på om lag 10 pst. Dessverre hadde folk i 1986-87 for høye forventninger til sine fremtidige inntekter. Mange tenkte nok ikke så mye på morgendagen i kredittslippets første år. En periode som senere fikk økenavnet ‘Jappetida’.
I Jappetida var det dyrt å låne da rentene var høye, men fremtidsoptimismen var stor. En langvarig tørst etter luksusvarer kunne også nå for første gang i etterkrigshistorien slukkes. I hvert fall hvis du var så heldig å få lån. Altfor mange kunne for første gang i sitt liv låne til å kjøpe luksusbiler, noe de også utnyttet.
Eller som man sa i ettertid, etter at denne jappetid var over: Bare så altfor mange var uheldig nok til å få låne så mye som de ville – og kjøpe en Porsche som kollapset i verdi da krisetider meldte sin ankomst i 1988.
Under den langvarige krise som norsk økonomi måtte igjennom i årene 1988-1992, var det mange som slet med sine banklån.
Spoler vi frem til vår tid, er tilgangen på kapital rikelig for folk flest. Noen vil si det er tilnærmet gratis å låne penger til boligformål. Og når boligene vår stort sett ikke har gjort annet enn å stige i verdi, er det lett å øke lånene sine i takt med boligprisveksten.
Boligen blir en mini-bank. Selger naboen huset sitt til en høyere pris enn verditaksten tilsa, er det bare å gå i banken og øke boliglånet med nye 50 000. No problem.
Lån som er lett å bære så lenge kombinasjonen av gode tider og lave renter vedvarer. Men nok en gang kan folk ha forventninger som vil vise seg å slå feil. Og skulle de tjene mindre enn det de baserte seg på da de tok opp gjeld, kan gjelda bli tung å bære – gjennom et langt liv.
For norsk økonomi forandrer seg kontinuerlig, og vi lever i et litt annet Norge enn våre forfedre gjorde. Rentene er lave gode grunner.
Norge av i dag har en overflod av bygninger, maskiner og luksusvarer. Antall fødsler faller, og norske kvinner ventes nå å kun få 1,5 barn i gjennomsnitt. Langt mindre enn de 2,1 som må til for å reprodusere befolkningen.
I senere år har sterk innvandring kamuflert en sterk forverring av disse negative trender, men nå som vi alle har blitt mer skeptiske til innvandring faller den samlede befolkningsveksten også.
I år venter SSB at Norges befolkning øker med om lag 25 000 mennesker. Noe som er mindre enn halvparten av nivåene vi så for få år tilbake. En nedgang som reduserer behovet for nye biler, møbler, skoler, kjøpesentre og selvfølgelig boliger.
Det som er igjen av befolkningsvekst er heller ikke jevnt fordelt. I første kvartal i år var det 190 kommuner i Norge som opplevde regelrett nedgang i befolkning. Her vil eiendomsmarkedene kunne være utfordrende uansett rentenivå. De som har sparepenger her, bør tenke på om det ikke er bedre å ha penger på børsen enn i en bolig hvor nabohuset står tom og usolgt.
De fleste som pensjonerer seg i dag ønsker seg et aktivt liv, med familie, venner og turer i inn- og utland. Og det til ut i 80-årene. Mange unge av i dag kan få like mange pensjonistår som arbeidsår.
De fleste tenker ikke på at det er dyrt å nyte begivenhetsrike pensjonistår. Og begivenhetsrike bør de være hvis du skal holde deg i form.
Uten en jobb å gå til må du på helsestudio, bestige fjell og svømme i havet for å holde formen. Du har ikke lenger forretningsreiser og store middager på andres regning. Som pensjonist må du betale alt selv.
Mitt råd til folk er derfor å spare så mye som mulig. Start gjerne før du blir født! Dessverre blir det større forskjell på folk i årene som kommer enn det har vært, bare takket være deres ulike muligheter for arv.
Her er noen enkle tiltak for å spare mer for deg selv, og sikre barnas fremtid:
– Ha en månedlig spareavtale, både for deg selv og for dine barn. Beløpene trenger ikke være store.
– Gitt at barna kan leve lenger enn før, har alle forsikringer mot uførhet langt større verdi enn før. Både du og dine bør sikre dere gode uførhetsordninger i tilfellet uhellet skulle være ute. I fremtiden blir god helse ditt viktigste formuesobjekt.
Hvor skal pengene komme fra?
Forleden ble jeg ble litt opprørt da jeg så noen unger gå forbi et par pantbare flasker som lå henslengt ved stien de trødde på. Det hadde ikke skjedd i min tid!
Gode sparevaner, og glede ved å tjene en slant er kanskje noe av det viktigste et barn kan få av lærdom i dag. I vår tid er det dessverre langt færre barn som tar sommerjobber enn før.
Sommerjobber er både viktige erfaringer for folk i unge år, og en god hjelp til senere kjøp av sykler, scooter og bil, hvis poden jobber ofte og lenge nok.
Vi voksne kan også spare mer. Selv prøver jeg å miste noen kilo. Droppe øl, snacks foran TV, og heller gå lange turer i skog og mark. En utmerket måte å komme i form på, og spare en god del penger.
Ikke for å plage deg med gammeltestamentlig vrede, men fråtsing var i bibelske tider en av de opprinnelige dødssyndene. Verdt å tenke på nå som fedme og diabetes er blitt våre nye folkesykdommer.
Hvilket minner meg om at slev om vekstutsikter er og renter er endret, er egentlig de viktige ting i livet som før. Et fornuftig levesett gir sterk helse, god økonomi og økonomisk trygghet i alderdommen.