Where did you sleep last night?

by | 04. July 2018 | Eiendom, Norsk økonomi

Nordmenns forkjærlighet for boliginvesteringer er ganske unik.

Vi bygger langt mer enn vi trenger. Vi investerer i hytter til fjells og ved sjøen. Skulle det ikke være nok, har vi fått en ny forkjærlighet for bobiler, hvis antall har doblet seg på ti år.

Massive investeringer i steder å sove med andre ord. Det i et folkeslag som er av de mest reiseglade i verden.
Får meg til å undres over hva folk skal med alt sammen? Du kan bare sove i en seng om gangen.

De siste igangsettingstallene tilsier at vi fortsetter å bygge sånn noenlunde det samme antall nye boliger som befolkningen vokser. Altså; om lag det dobbelte av hva vi trenger, gitt at det bor 2,2 mennesker per bolig i Norge.

I USA, hvor det for tiden er høykonjunktur (; unormalt gode tider), bygges det i år derimot ca 1,3 millioner boliger for en befolkning som vokser med drøye 2,2 millioner i året.

Hvor lenge kan vi fortsette med å bygge om lag det dobbelte av vi trenger? Vel, her blir prisene avgjørende. Så lenge det lønner seg å bygge vil det tegnes, hamres og mures.

Juni-tallene fra Eiendom-Norge viser at prisene fortsetter å holde seg på nivåer som vil stimulere nybygging i lang tid fremover.

Selv om prisene falt med ett prosentpoeng denne måneden, er ikke det mer enn par for dette hull i boligårets golfbane. En interessant måned med både rekordhøyt salg (noensinne for en enkelt måned), men med et enda høyere utbud av nye objekter i bruktboligmarkedene.

Boligprisene i Oslo er ned som normalt (-1,3 pst fra mai), mens Trondheim (-1,1 pst) er preget av et gryende overskuddstilbud som trolig vil prege prisene også utover høsten. Trøndelag kan bli det første av de fire store byene i Norge som glir over i deflasjonens æra.

Stavanger (-1,0 pst) som tidligere var kandidat for betydelig prisnedgang som følge av kollaps i utleiemarkedene i kjølvannet av oljebremsen, berges av oljeindustriens renessanse. Bergen (-0,2 pst) var sterkest av de fire store blant annet fordi byen både har glede av bedringen i oljeindustrien, og den generelle optimisme i Vestlandets næringsliv.

Høytflyvende Tromsø (-1,0 pst) og Kristiansand (-0,8 pst) faller nå tilbake til mere normale nivåer etter en sterk mai.

Hvordan vil prisene utvikle seg i tiden fremover? Vel, det spørs.

Prisutviklingen kommer ned når folk endelig får nok tomme senger i sine porteføljer. Inntil da vil prisene holde seg høye med vedvarende overinvesteringer som resultat.

Før eller siden må imidlertid boligprisene falle der det overinvesteres.

Noen vil si det er hipp som happ om boligprisene går ned i løpende kroner, eller om så skjer i kjøpekraftsjusterte termer. Dvs. med relativt flate nominelle boligpriser, samtidig som andre priser, lønninger og mere generelt husholdningenes inntekter, øker.

Banken vil nok ha et ord med i laget her. Banker er opptatt av nominelle verdier, fordi de fleste av oss har dratt strikken rimelig langt når det gjelder belåningsgrad på bolig.

Godt nytt for den engstelige banksjef er det hvis den reelle nedgangen kommer i form av stabile verdier, og dermed stabile panteverdier, ikke ved at folk må selge til lavere pris enn de kjøpte.

Svikte gjør prisene når det rett og slett blir for mange kalde senger i kongeriket. Senger som fallbys i markedet.

Senge-leken blir omvendt den klassiske stol-leken med manko på en stol. I senge-leken er det for mange senger å varme. Senger som ikke tas bort vår musikken stopper, men som fortsetter videre med den effekt at husleiene presses ned i neste omgang.

Norges Bank har fått det for seg at boligmarkedene bør roes ned av hensyn til den finansielle stabilitet i husholdningene.

Det er her jeg er uenig med Norges Bank økonomene:

Det er ikke inflasjon med påfølgende rentehevinger som kjennetegner denne sykel i boligmarkedene våre. Det er prisoppgang til ikke-bærekraftige nivåer, som lokker frem overinvesteringer i bolig, og påfølgende deflasjon. Noe vi har i vente, et eller sted ned i lia. Nærmest uavhengig av hvor renta settes.

Og når boligprisfallet setter inn vil det lang tid før oppgangstider melder seg igjen. Det blir bare for mye av det gode i Norge: For mange tomme senger.

I sum var juni bare nok en måned hvor folk overinvesterte i boliger, hytter, og bobiler. Prisnedgangen på boliger var marginal. Det lønner seg fortsatt å bygge for mye. En prosess som først tar slutt når husleiene faller på bred basis i Norge.

Intet annet å gjøre i sommervarmen enn å vente på den uunngåelige kjøpekraftsjusterte prisnedgang på boliger, med fint sommervær, noe godt i glasset og deilig musikk!

Kategorier

Siste innlegg