’’Det er ingen verden for meg utenfor Verona…..’’

by | 23. August 2013 | Norsk økonomi

Det er alltid lærerikt å se våre folkevalgte debattere seg gjennom viktige temaer, og gårsdagen var intet unntak. Temaet var helse og de lange køene vi har her i landet for å bli undersøkt, behandlet, operert og i siste instans lagt inn på institusjon. Helsekøene er formidable, men ikke unike.

Dagbladet har i dag en artikkel om hvordan soningskøene for forbrytere har tredoblet seg i senere år. Etter dom må forbrytere ofte vente i flere måneder før de kan sone. Voldtektsforbrytere, småkriminelle og skapsprengere i skjønn forening må leve i limbo. En ventetid hvor det naturlig nok er vanskelig å få seg jobb, slik at tiden må brukes til, ja, hva annet enn nye forbrytelser? På asylmottakene venter det flere tusen mennesker på å bli bosatt. Det er jo ingen som kan tenke seg å ta dem imot. Derfor må de selvfølgelig vente.

Er det én ting alle partier er enige om, er det at disse stakkarene, som kommer fra hele verden, MÅ bo i en norsk kommune.  Noe annet er umulig. Lederne av Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre er uenige om mangt, men de gjør seg samme tanke som Romeo, i Shakespeares klassiske teaterstykke.  For våre partiledere er Norges grenser like hellige som Veronas bymur var for den unge Romeo.

Unntaket er selvfølgelig når vi er på ferie i utlandet. Da er det helt greit å bruke utenlandske leger, terapauter sykehjem med mer.

Så her kommer en idé, som ville spare samfunnet for store verdier, bedre folks levevilkår, redusere inflasjonspresset, gi en nedgang i antall forbrytelser og skape rom for skatteletter!

Ta utlandet i bruk.

Mange personlige tragedier kunne vært unngått. I sommer har det vært skrevet mye om ungdommer som er deprimerte, og som må vente i flere uker på time hos psykolog. Ikke noe flytur om morgenen til Paris, København eller Stockholm og behandling ved lunsjtider, nei. Barna må vente. Deres tilstand MÅ forverres. Det finnes ingen alternativ. Det er faktisk helt utenkelig – å behandle dem utenfor kongeriket.  

Skoletrøtte barn må også fint akseptere sin skjebne. Vente i kø på at én fra kommunen skal stikke innom og spørre ” Har du det bra?”, for deretter krysse av i boksen ”Fortsatt deppa” på et nytrykt kommunalt skjema.

I gamle dager kunne vi sende dem til sjøs. men sånt no hakke vi!

Vi burde satse på frihet. Frihet til å unnslippe, til å reise, og til å ta i bruk alle verdens helseinstitusjoner, fengsler og skoler.

Hvor er politikeren som tør å foreslå noe så kjettersk som frihet?

Kategorier

Siste innlegg