Det er fortsatt for tidlig å uttale seg skråsikkert om begivenheter vi for bare noen måneder siden anså for å være utenkelige. Likevel er det på tide å reflektere litt over ulike scenarier for fremtiden gitt de dramatiske hendelsene i Midt-Østen i årets første uker.
For det første må vi nå regne med at de fleste araberland får økt personlig frihet, mindre sensur og svakere sentralstater. Det er fare for at økt frihet leder til mere vold. Demonstrasjoner og ønsker om mer frihet kan gli over i kaos og anarki i land som ikke er vant med dannede politiske debatter, hvor mindretallets meninger respekteres. I de færreste av disse samfunnene har vi de nødvendige byggeklosser for fremtidig demokrati og frie rettsprosesser. Dessverre vil vold avle vold.
Et hovedspørsmål er hvor mange land som får fredelige eller voldelige forandringer av gamle regimer. Er Algerie neste? Det er for tidlig å si, men på en eller annen sikt får vi vel forandringer i de fleste araberland. Dette er prosesser som vil gå over flere år.
Er det noe vi kan gjøre? Norge har en lang tradisjon med å gi humanitær bistand, men helt ærlig er jeg ganske fatalistisk i synet på hvor det bærer. Verken Norge eller andre vestlige land kan drive utviklingen fremover.
Hva betyr dette for oss økonomisk? For noen norske bedrifter som for eksempel de som lever av egyptisk turisme er tumultene en katastrofe, men vår samlede utenrikshandel med araberlandene sett under ett er beskjeden. Faktisk kan norsk turisme tjene en god del på uro rundt Middelhavet.
Den viktigste effekt uroen gir for nordmenn er at den gir en ny dreining på prisspiralen for energiprodukter. Blir oljeprisen 610 kroner per fat i år, opp fra de 485 regjeringen la til grunn i statsbudsjettet, vil Norges handelsbalanse bedres med 100 mrd kroner i året. Med utsikter til uro i Midt-Østen i flere år fremover vil det også være politikere i mange land som ønsker å bruke mere penger på alternative energikilder. Høye oljepriser bedrer utsiktene for alle energiprodusenter.
Rentene vil nok bli lavere enn de ellers ville ha vært. Et varig hopp i oljeprisen på 20-30 USD per fat slår direkte inn i OECD-landenes utgifter og spesielt i husholdningenes kjøpekraft. Alle oljeimporterende land blir fattigere enn de ellers ville vært. Det reduserer mulighetene for rentehevinger ute.
Også for Norges Bank betyr oljeprishoppet mye. Norske husholdninger må betale noe mer for energi, men hovedvirkningen er via valutakursen. Kronekursen er i skrivende stund 3% sterkere enn Norges Bank forutsatte for året 2011 i sin siste strategirapport. Hvert prosentpoeng i valutaen reduserer prisveksten med om lag det samme – på litt sikt. Med dagens valutakurs er det godt mulig at prisveksten blir negativ ved påsketider neste år.