Såpebobler som blåses av barn er flyktige, vakre skapninger som sprekker bare de kommer høyt nok på himmelen. Deres ferd er ikke til å bli kloke på, men vi kan gjerne analysere hvordan de påvirker våre samfunn.
Jeg vet ikke om man kalle utviklingen i aksjene tilknyttet Kunstig intelligens (KI) for å være i en eller flere bobler. Noen dager fyker aksjer av gårde mot himmelen, mens de faller tilbake gamle nivåer kort tid etter. Alle som investerer i slikt må jo vite at risikoen er stor. Intet sjokk om et KI-selskap skulle måtte havne i skifteretten.
Dessuten er egentlig ikke KI-bobla, i mangel av et bedre navn, fullt blåst opp. På beddingen ligger det nå børsintroduksjoner av gigantene OpenAI og Anthropic (han med Claude). Til sammen skal de investere et beløp på størrelse med vårt Oljefond (21 000 milliarder kroner) i virksomheter som ikke ventes å tjene penger før på 2030-tallet. Det er ingen hast med å kjøpe KI-aksjer. Det vil bli utstedt mer enn nok aksjer og kredittpapirer fra disse bedriftene i årene som kommer. Utallige analytikere kommer til å gi deg daglige, motstridene råd om hva alt dette er verdt.
Men uansett aksjeverdier, vil KI endre våre børser, næringsliv, arbeidsmarked og trolig også det politiske landskap. Her må en huske på at verden ikke er noen rolig plass lenger. Det er unormalt mange kriger og konflikter overalt. KI-bobla, om den måtte finnes, eksisterer ikke i et vakuum.
En viktig sektor, hvis skjebne er påvirket av KI, er energimarkedene. Produksjon, distribusjon og lagring av energi har fått et oppsving takket være de energislukende datasentrene som KI-bedriftene bygger ut.
Dette er viktig nytt for norsk økonomi, all den tid vi er en verdens største produsenter av energi per kapita. Vi kan bare håpe at politikerne er flinke til å la denne ekstra rikdommen komme hele folket til gode.
KI-næringens økte etterspørsel gir oss systematisk høyere energipriser enn vi hadde før. Og gitt at det meste av varer og tjenester krever energi, vil også prisveksten på mye rart da måtte øke i en overgangsperiode. I to-spann med den enorme etterspørsel etter kapital, som næringen krever, er det lett å skjønne at denne energiske inflasjonsbølgen bidrar til økte rentenivåer i mange land.
Hvilket bringer oss til en ny sårbarhet: statsfinansene. Spesielt de sterkt forgjeldete land som har lite KI, lite energiproduksjon, men mange næringer som skal effektiveres av KI, ligger dårlig an.
Tenk deg en erketype: Konsulentlandia, et kongedømme som har flust med høyt gasjerte kontorarbeidere som er verdensmestre i å lage rapporter. Et land uten energiproduksjon, ,men med skyhøy statsgjeld. Ikke rart i at kredittmarkedene blir skeptiske til Konsulentlandias evne til å betjene gjelden sin om noen år. Og jo mer skeptiske markedene blir, desto høyere renter må Konsulentlandia betale, med stadig større fare for konkurs. En ond spiral av en type mange land kan havne i.
Økte kredittpriser er da altså en tredje faktor som trekker rentene opp.
Egentlig den viktigste av dem alle.
Tross alt, enten KI er en suksess eller fiasko, så vil næringens utrulling redusere inflasjonen over tid. Blir det en stor suksess, ja da får vi en bølge av massearbeidsledighet i den vestlige verden. Viser det seg derimot at KI er en av de største boblene i verdenshistorien, så må sentralbankene kutte rentene ned mot null for å hindre at økonomien i land som har satset tungt på KI, bryter sammen.
Hoppet i energipriser er også en engangseffekt som delvis vil kunne reverseres etter hvert som produksjonen av energi økes.
Men kredittutfordringene er altså evigvarende. Om så ikke for den norske stat. Vi er jo kreditor og håver inn i stor stil når rentene der ute heves. Håver inn fyrstelige belønninger, med mindre våre gjeldsslaver i Europa går konkurs.
Hvilket bringer meg til den siste sårbarhet: kronekursen. Høye energipriser (om enn midlertidige, for bare noen få år fremover), samt et Oljefond som er tungt investert i KI-selskapenes himmelferd på børsene, gjør at Den norske stats AAA-kredittkarakter lyser opp på investorhimmelen som en supernova. Usedvanlige høye renter tilbyr vi også på kroneplasseringer.
Derfor er det ikke underlig å se den kjære krona vår sprette opp valutamarkedets elver som en råsterk, våryr laks.
Hvor stopper det? Ikke vet jeg. Men vi kan ikke lenger utelukke at vi skal se 7-tallet mot euro i nær fremtid. Husk krona har ingen absoluttverdi. Relativt til et euro-område i krise som tilbyr renter på det halve av hva vi har her på berget, er det egentlig rart at krona ikke er sterkere enn den er.
7,5 = nok/eur er et usannsynlig nivå, javel, men altså ikke utenkelig. Sist gang krona vår så 7-tallet i europeisk regning var det statsfinansiell krise i EU ved den greske krise. I dag er det mange som omtaler Frankrikes krise som noe langt verre.
Listen over mine fire, sammenhengende sårbarheter:
KI-bobla
Energimarkedene
Statsfinansene
Den norske krona
…kunne sikkert vært lenger. Prøv selv.
Barn vet at såpebobler sjelden blåses alene.