Prologen til den arabiske eventyrsamlingen ‘Tusen og en natt’ er den vakre elskerinnen som holder sin hersker i ånde ved å fortelle han et nytt, spennende eventyr hver natt. Troende til å drepe sine elskere, lot han henne leve for å kunne høre nye fortellinger, hvorpå han tok henne som sin livsledsager. Så gode var eventyrene.
De færreste vil karakterisere nyhetene fra dagens Midtøsten som vakre eventyr, men det i hvert fall en region som endelig ser ut til å ta lage egne, originale beretninger.
Fra Rødehavet til Hormuz-stredet merker en selvfølgelig historiens tunge bør. Både effektene av tidligere æraers imperier, og de etterfølgende diktatoriske lederes forsøk på å modernisere sine samfunn. Men dagens herskere er i dag i større grad enn før mestre over egne skjebner.
Noen vil si at USAs angrep på Iran viser at stormaktene fremdeles dikterer utviklingen i denne regionen. Men nettopp det at USA ikke har hatt noen suksess med sine militære operasjoner i Iran i år, ei heller med bombingen av Houthiene i 2025, viser hvor lite reell makt amerikanerne har i regionen.
Kunsten for de lokale ledere blir å forene tradisjoner fra middelalderen med det moderne samfunns krav til effektivitet. Gamle fiendskap mellom folkegrupper og religioner må finne løsninger.
I dag har alle land flust med akademikere som kan skape funksjonsdyktige byråkratier, inklusive fredsmeklere. Men sammenbruddet i OPEC, hvor De forente arabiske emirater nylig meldte seg ut, viser at det ikke blir lett å skape felles løsninger for regionen.
Djibouti har valgt en interessant strategi ved å tillate både kinesiske og vestlige militærbaser i håp om at dette avskrekker angrep fra dets naboland. Lenger sør har vi Somalia, hvor utbryter republikken Somaliland har fått annerkjennelse fra både Etiopia og Israel slik at disse to landene får en finger på rattet i spillet om Bab al-Mandeb stredet.
På østsiden av Rødehavet knives Yemens regjering, godt støttet av Saudi-Arabia, med Houthiene i Nord-Yemen om kontroll over havneområdene rundt Bab al-Mandeb stredet. Begge sider har mer enn 300 000 soldater. Skulle diplomatiet svikte, blir krigen her langvarig og blodig. En eller annen form for våpenhvile må være å foretrekke.
Lenger Nord-Øst er det striden om Hormuz-stredet som er av interesse for de fleste stormakter i verden, da mye av verdens energiprodukter fraktes gjennom dette trange stredet. Et stred Iran ikke vil gi fra seg kontrollen over.
I sommer inngikk Saudi Arabia en sikkerhetspakt med atommakten Pakistan og den regionale stormakt Tyrkia. Det ryktes nå at pakistanske krigsfly er med på bombetoktene i Yemen. Pakistanerne har blitt ufrivillige leiesoldater for Saudi Arabia, noe de trolig tar seg godt betalt for. Men bakkestyrker kvier også pakistanerne seg fra å sende.
Konfliktene kan eskalere. I høst har de siste amerikanske kampstyrker forlatt Irak. For første gang i moderne tid skal de ulike folkegruppene i det gamle Mesopotania styre seg selv som et demokrati uten stormaktenes innblanding. Vi får krysse fingrene for at fredelige løsninger til glede for irakere flest gjør seg gjeldende. Men mange frykter at en ny borgerkrig er på trappene. Kurderne drømmer fortsatt om å kunne danne sin egen stat. Mange religiøse ledere er skeptiske til modernitet og vestlige livsstiler.
Hver natt skapes det nyheter i regionen som dessverre er alt annet enn underholdene eventyr. Heller for mareritt å regne. Er du optimist på regionens vegne, får du trua på at en serie bærekraftig freds- og samarbeidsavtaler kan inngås. Da vil handelen landene imellom igjen kunne blomstre, med fri ferdsel av skip. Både gjennom Hormuz- stredet og i Rødehavet. Oljeprisene vil da kunne falle, skipsrater vil trolig kollapse tilbake til nivåene vi hadde før USAs angrep på Iran, og alle som kjører på diesel verden rundt vil juble. Dubais dekadente uteliv vil kunne ta seg opp igjen.
Men vi har ingen garanti for at det går bra. Ikke bare må fiender som Iran og Israel lære seg å leve med hverandre, men araberstatene må bli enige om sikkerhetspolitikk og kontroll over de lokale farvann som er så viktige for verdensøkonomien.
Dette vil ta tid. Kanskje tar det 1001 netter? Vi må regne med at energimarkedene vil være i ulage så lenge det ikke er tegn til en varig, bærekraftig fred i Midt-Østen. Olje- og gassprisene kan holde seg langt høyere enn vi trodde, og det i mange år fremover. Verdensøkonomien vil i så fall lide, noe Det internasjonale pengefondet (IMF) advarer om denne uke i sin høst-rapport. Verdensøkonomien sies av IMF å være på bristepunktet, med uforsvarlig høye budsjettunderskudd i de fleste vestlige land. Børsenes eventyrlige ferd kan få en brå slutt.
Men det er lov å håpe at det går godt til slutt. Det mest berømte arabiske eventyr er historien om Aladdin som finner en magisk lampe, med en ånd som løser alle hans problemer. Kanskje får vi også i vår tid oppleve gudommelige under? Dette er tross alt en region som er kjent for sine mange mirakler.