Der traff jeg igjen! Min prognose om at kronekursen vil styrke seg fra 120 til 109, målt ved den handelsveide indeks (i-44) for våre 44 største importland, ble i dag realisert. Synd å måtte melde at ingen av forutsetningene for dette lykketreffet stemte. Men sånn går nå dagene. Jeg treffer best, når jeg bommer på årsakssammenhengen som mest!
Uansett hvor feil en måtte ta er det likevel mitt lodd å fortsette å spå.
Og uansett hvordan en snur og vender på det er det min påstand at geopolitikken vil fortsette å rå.
Det er som den amerikanske eksperten Stephen Kotkin sier: Som oftest betyr geopolitikk lite eller ingenting, men av til betyr det alt!
Nå er jeg bevisst på at mange andre forhold i verden som Kunstig intelligens (KI), pengepolitikk og handelskonflikter har mye å si, men både økonomier og markeder later til å forbli i geopolitikkens vold i 2027.
Nå er det vanskelig å vite om hvordan det går i ulike kriger og konflikter:
- USA vs Kina
- USA vs Iran
- USA vs Kanada
- USA vs Kuba
- Israel vs Hezbollah
- Israel vs. Houthiene
- Israel vs Iran
- Houtihiene vs Saudi
- Ukraina vs Russland
Osv.
Nei, det er for mye å følge med på, og gjette på løsninger av. Og i geopolitikk finnes det ingen velprøvde regler som de vi i økonomifaget kan bruke på å spå virkninger av rentekutt, skattelette eller økt handel mellom land. Kanskje den som uttrykte frustrasjonen med det å spå i tider som nå best var geopolitikkens mester, jernkansleren Otto von Bismarck:
Når Gud går i gangene, er det å berøre hans kappe det beste vi kan håpe på
I geopolitikkens domene må vi altså ta i bruk mye sunn fornuft, ikke akkurat min sterke side. Når jeg leser meg opp på de ulike konfliktene prøver jeg å fokusere på om ting er på bedrings vei. Er vi over det verste?
Uten å måtte gå i for mye detaljer, tviler jeg på det.
Det ser heller ut som om summen av krisene blir verre før de blir bedre. Ikke slik at alt er bekmørkt. Jeg er også viss på at det foregår forhandlinger bak lukkede dører som kan gi fred ved et ukjent, nattlig forhandlingsbord på et fem stjerners konferansehotell. Men nye fredsavtaler før jul vil komme overraskende på meg, selv om de selvfølgelig ville være kjærkomne.
Det nye i denne uken er at våpenhvilen fra 2015 i den yemenske borgerkrigen er brutt, ettersom Houthi-bevegelsen angrep en rekke steder i Yemen og Saudi Arabia. 73 saudiere døde i tirsdagens angrep, med store skader på ulike oljeanlegg. Her er det ikke lett å se at det blir noen fredelig løsning med det første. Vi er i opptrapningsfasen. Mange liv kommer til å gå tapt i ukene og månedene som kommer.
Krigen kan utvides med nye land. Nylig inngikk Saudi Arabia, Tyrkia og Pakistan en forsvarsavtale. Får vi se pakistanske bakkestyrker i Yemen før jul?
Her er en fersk analyse.
Nå skal det kjempes med bomber og granater – og ikke minst droner – om det viktige Bab El-Mandeb stredet ved Rødehavets utløp. Med droner som blir stadig mer avanserte. Flyr lengre gjør de også, og med tyngre bomber som kan pulverisere sine mål. De militære ledere i alle land gleder seg til å ta dem i bruk.
Jaja mensan, boys will be boys.
Når det gjelder Russland og Iran, later det til at begge regimer kjemper for sin eksistens. Måten de gir seg på, og slutter fred, er enten ved fallet til regimet, eller etter seier i strid. Uavgjort finnes dessverre ikke som realistisk alternativ.
Faren er at når de autoritære regimer blir trengt opp i et hjørne, så vil de gripe til desperate militære tiltak. Huttetu!
Nei, mitt tips er dessverre at det ikke blir noen julefred på slagmarkedene. Tvert imot later til at blodsutgytelsen vil tilta. Det blir nok flere drepte og skadde i årets 4. kvartal enn i det kvartalet vi er inne i nå. Tragisk.
For verdensøkonomien betyr dette nye prøvelser med manglende tilgang på råvarer, og da spesielt for energiprodukter. Norske næringer som olje og gass, shipping og finans vil blomstre.
Oljeprisen later til å festne seg på ubehagelige høye nivåer for konsumenter i inn- og utland. Men overskuddet på statsbudsjettet vil bli uventet stort; anslagsvis 400-600 milliarder kroner for finansåret 2027.
Så oljeprisen på lang sikt er nær uendret, men i høst er spotprisen nesten 40 USD per fat høyere enn ventet for et år siden. Også for 2027 er det hyggelige priser i vente.
For de som er bekymret for slikt er det verdt å merke seg at missilene rammer anlegg for raffinering av bensin og diesel, vel så mye som det treffer anleggene for oljeboring. Pumpeprisene vil derfor øke mer enn økningen i råoljeprisen skulle tilsi. Jeg skulle ønske at alle som er motstandere av avgiftslettelser for diesel og bensin ser denne.
For statsfinansene betyr ikke den bedrete kontantstrøm at bruken av oljepenger bør øke mer enn de ventede 30-40 milliarder kroner, fra i år til neste år. Selv om overskuddet på statsbudsjettet for 2027 blir høyere enn ventet, kan denne bedringen lett spises opp av en gradvis sterkere kronekurs, slik at Oljefondets saldo blir uendret, eller svakere.
Min prognose, For hva den er verdt (pent lite), er at krona vår styrker seg nye 5 prosent det neste året, etter 9 prosent så langt i år, målt da mot i-44 indeksen.
En dollar på 8,5 i norsk regning mot slutten av neste år ser mer og mer sannsynlig ut.
Det er også uvisst om verdipapirmarkedene, hvor ikke bare Oljefondet er investert, men hvor også de fleste nordmenn har sin private pensjonssparing, vil klare seg uten krakk og krise. Vi bør alle trå forsiktig.
Norges Bank bør også ta nok et hvileår, hvis dette fremtidsbildet av vedvarende ufred og en gradvis sterkere kronekurs realiseres.
Også vår sentralbank er et slags offer av disse krigstider. Alt den gjør blir galt. Derfor har den god grunn til å ikke foreta seg noe som helst.
Vel, det er ikke noe å gjøre for Ola Dunk når to land har bestemt seg for å gå til krig.