Økonomi dreier seg om å prioritere med knappe ressurser, på en slik måte at folk flest får det best mulig. Midler bør brukes å produsere varer og tjenester folk vil ha. Alt annet er sløsing.
Men i befolkningen er det ulike ønsker – så også om våre fellesanliggender. En manns sløsing er en annens hjertebarn.
Denne våren er Skipstunnelen på Stad til litt under 10 milliarder kroner det fremste eksempel på offentlig sløsing, for oss som bor på Østlandet. Regjeringskvartalet (50 milliarder) eller Fornebubanen sees på som sløsing det og, men med største vrede av de som bor i andre deler av landet. Og ja, også vi har vår vanvittige tunnel!
Så er de ikke jamstilte? Det beste argument jeg har hørt for å bygge Skipstunnelen var fra en vestlending – Dere har sløst bort så mye penger i Oslo. Når det vår tur!
Men prosjektene har en annen dimensjon som avslører at det virkelig er stor forskjell på sløsingen. Regjeringskvartalet vil sikre arbeidsplasser i Oslo sentrum. Byråkrater er vår tids industriarbeidere, og det å plassere en hjørnestensbedrift med byråkratenes A-lag mitt i Oslo sentrum kommer til å sikre at hovedstaden blomstrer. Fornebubanen sørger for at en ny by på størrelse med Lillehammer kan reises på vår gamle hovedflyplass. Skipstunnelen kommer derimot ikke til å skape nevneverdig ringvirkninger. Den blir Norges svar på Egypts pyramider. Et arkitektonisk mesterverk som er helt unik.
Nei, så sett at min vestlending har rett. Det er virkelig Vestlandets tur til å sløse. Sant å si. Men burde man ikke sløst på en måte som fremmer bosetting og arbeidsplasser?
For 10 milliarder kroner ville jeg foretrukket av man bygde luksusleiligheter, underholdning, shoppingmuligheter og treningsanlegg. Du får mange svømmebasseng for 10 milliarder kroner. Faktum er at en slik mastodont på flere hundre tusen kvadratmeter til 10-20 milliarder kroner kunne en bygge hvor som helst i Norge. Suksessen ville bli garantert. Ikke økonomisk, men ved at lokalsamfunnet vokste seg stort og levedyktig.
Jeg har påpekt dette før, at distrikts-Norge er altfor opphengt i å bygge nye tuneller, veier og broer. Ofte dit ‘ingen kunne tru at nokon ville bu’. Bedre er det å bygge ut tjenestetilbud i verdensklasse. Da sikres bosetting.
Det høres ut som jeg hater samferdsel, men jeg har et varmt hjerte for én forsømt sektor: Jernbanen. Hvis jeg fikk lov til å sløse med litt fynd og kraft, ville jeg ha bygget Nord-Norge banen. Eller rettere sagt så ville jeg ha brukt om lag 1000 milliarder kroner på å bygge en bane fra Halden til Vadsø. Binde landet sammen og gi barnebarna våre en ryggrad å bygge sin versjon av Norges fremtid på.
Kom igjen da: Vis nå litt kjærlighet til sløsing av det rette slaget!