Martin Ødegaard i Arsenal kunne ha valgt å skjelle ut Erling Braut Haaland i Manchester City for å være lumpen, dummere enn han gjør seg til , med farlige meninger i sosiale medier. Men Martin gjør ikke slikt. That ain’t how winning is done.
Martins resept for å vinne er å bli en stadig bedre utgave av seg selv. Noe som later til å fungere.
Når ting går på tverke i politikk, idrett eller næringsliv gjelder det om å fokusere på kjerneoppgavene – og kutte ut alt annet.
Det er lettere enn du tror.
En bedrift i trøbbel må fokusere på å gjøre en bedre jobb for kundene og droppe alt annet.
Oppskriften for politikere er gammel. I Leviathan fra 1651 slår Thomas Hobbes fast at det viktigste en statsleder gjør er å trygge grensene og gatelivet. Folk må få kunne gå i fred! Her har åpenbart regjeringen mye å ta tak i.
I økonomien dreier det seg om å ha et forbruk i dag og i morgen tilpasset inntektene i samfunnet. Forbruk i morgen sikres av de investeringer som sikrer høyt forbruk også i årene fremover. Man forsaker altså noe muligheter for øyeblikkelig livsnytelse i dag for å kunne konsumere mer i morgen. Alle andre investeringer er bare sløsing.
Stat og kommune driver i disse dager på med så mye rart som hverken gavner folks forbruk i dag eller i morgen. Bare kutt det ut.
Dropp amatørdiplomatiet i fjerne himmelstrøk. Og nei, det nytter ikke å klage over hvor fæl verden er.
Dropp næringslivssatsinger som ikke ser ut til å være lønnsomme, med noen få unntak. Fen-feltets mineraler er et eksempel på noe som kan belastes forsvarsbudsjettet. Likeledes må vi ha noe mekanisk industri igjen i disse urolige tider.
Etter at du har kuttet oppgavelisten ned til beinet, kan du dele ut noe av statens overskudd.
Jeg aner ikke hvorfor Arbeiderpartiet har satt seg på bakbeina når det gjelder kutt i skatter og avgifter. Både momsen og kommunale avgifter er i sin natur regressive; hvor fattige folk betaler en større andel av sine inntekter enn de rike.
Ja, de rike tjener mer på priskutt på mat enn de fattige i kroner og øre, men ikke i prosent av deres samlede tilganger.
Etter at Norges Bank hevet rentene i forrige uke kom også politikerne i sving med sine klagesanger. Ikke klag på Norges Bank, er du snill. Det er patetisk.
Gjør noe med det! Ved å justere rentefradraget kan politikerne få nøyaktig den rentekostnaden etter skatt som de måtte ønske seg. Tabellen nedenfor viser noen utregninger på hva det vil bety å heve skattefradraget for gjeldsrenter fra 22 til 32 prosent.
Overordnet er regjerings største fiasko at den ikke makter å ta i bruk landets samlede tilganger. Hverken midler eller mennesker.
Handlingsregelen følges ikke og arbeidsledigheten er skyhøy og raskt stigende, når en ser på arbeidskraftsundersøkelsen- (AKU). Finansdepartementet kan gi blaffen i vanlige folk og heller fokusere på den snevrere NAV-målingen av ledighet. En slik luksus har ikke Arbeiderpartiet som presumptivt skal forsøke å hjelpe hele befolkningen. Da må den også ta i bruk målet på ledigheten for hele befolkningen. Ellers kan bøtteballetten, like gjerne forsvinne ut av landet hvor de kan sitte som så mange andre sosialdemokrater med fete gasjer, og klage på at motstanderen er lumpen, gjør seg dummere enn de er, og har en langt lavere moral enn oss på venstresiden.
Hadde Martin oppført seg sånn hadde han spilt på Stoke.
Hovedproblemet for regjeringen i Revidert Nasjonalbudsjett er at handlingsregelen ikke følges. Man makter ikke å utnytte 3 prosent av saldoen til Oljefondet uten å lage problematisk inflasjon. Det står til stryk.
Sånn kan det gå når Ap ikke vil kutte matmomsen:
”Det var i stor grad matvareprisene som trakk opp veksttakten i KPI-JAE for april. Sammenlignet med samme måned i fjor var prisene på matvarer 6,1 prosent høyere i år.”
Pussig at man ikke heller vil ha ”svenske tilstander”. Vi har jo råd til det, uten at en sprenger handlingsregelen.
Nei og nei, det nytter ikke å klage. Det gjør mer skade enn gagn.
Kjære politiker, hør på denne mens du kjæler en god kopp varmt drikke.