Hva om sentralbanken har feil virkelighetsoppfattelse?
Når SV-s briljante Marthe Hammer spør om ikke rentehopp bør droppes ved å instruere sentralbanken, så er det ikke bare fordi hun syntes renta er høy nok som den er, men det er også en indirekte kritikk av situasjonsvurderingen sentralbankens eksperter har.
Dette er til forskjell fra min kritikk hvor jeg den siste uke påpeker at inflasjonsmålet blir stadig vanskeligere å oppnå så lenge husleieveksten stiger. En husleie som drives oppover av økte renter – på litt sikt.
Men slik jeg forstår Hammer, så er det vurderingen av behovet for rentehopp i april 2026 som hun stiller seg tvilende til. Trolig fordi hun er opptatt av arbeidsmarkedet.
Så, hvor stramt er arbeidsmarkedet?
Jeg skulle ønske jeg kunne gi en fasit, men dessverre er det flere slike:
NAV-tallene viser en relativt flat ledighet på 2,1-2,2 prosent.
Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser en ledighet som stiger, og er nå på relativt høye 4,6 prosent. For menn er den oppe i 5 prosent.
En undersøkelse av siviløkonomer viser at hele 10 prosent av de nyutdannede fra i fjor ikke har fått seg jobb. Liknede tall fortelles for andre akademikere.
Kanskje vi må slå oss til ro med at det ikke finnes noe enkelt tall som forteller hvor hett det er i arbeidsmarkedet?
Norges Bank, og de økonomer som følger sentralbanken tett, tenderer til å si at NAV-tallene er det beste sannhetsvitnet for temperaturen i arbeidsmarkedet. Den lave NAV-ledigheten er en viktig faktor bak sentralbanksjefens ønske om høyere rente.
Men politikerne ser forståelig nok mer på AKU-tallene, da det er deres velgere det her dreier seg om. For AKU-tallene fanger ikke bare opp NAV, men også alle som oppfyller to kriterier:
De er både ledige og de ønsker å jobbe.
Dette er folk som ligger hjemme på sofaen, det er førtidspensjonerte som angrer seg, og ’tradwifes’ som vil vekk fra kjøkkenbenken, men som ikke tar kontakt med Nav. Pluss utallige andre. Ble de tilbudt en jobb, ville de ha tatt den.
Utover dette har vi en hærskare av deltidsarbeidere som gjerne skulle ha jobbet mer, pluss de som har ramlet helt utenfor systemet. Grupper hvis antall har holdt seg ganske stabile over tid.
Mitt perspektiv er ikke så viktig, men selv tror jeg det er AKU-tallene som best fanger opp arbeidsmarkedets mosaikk, fremfor de snevre NAV-tallene. Norges Bank trenger derfor ikke heve renten, spør du meg, hvilket da ingen på Bankplassen heller gjør.
Det som er åpenbart er at politikere som ønsker å bli gjenvalgt bør fokusere på AKU da det fanger opp velgermassen på en bedre måte enn NAV-tallene gjør.
Så dette er min tolkning av Hammers forslag om å instruere Norges Bank:
Norges Banks mål på ledighetsutvikling er en annen enn den Hammer har. Hun ønsker å instruere Norges Bank til å fokusere på AKU. Og det er hun som må få lov til å bestemme. Hun er folkevalgt, det er ikke Ida Wolden Bache.
Et fint forslag, som Finansdepartementet lett kan instruere Norges Bank til å følge opp.