Faren ved at jeg ikke tegner hele visjonen om hvordan fremtidens økonomi blir, men heller satser på å fortelle om noen elementer, er at litt for mye overlates til lesernes fantasi.
Ikke nødvendigvis noe galt i det da det er mange scenarioer som kan tilpasses mine fragmenter fra lørdag.
Men litt flere fragmenter vil redusere faren for feberhete fantasier. Derfor denne del 2 av gårsdagens Fragmenter.
Fra tidligere år har en trukket frem overinvesteringer knyttet til utbyggingen av kanaler, jernbane og internett for å forklare at en spekulativ fråde kan oppstå på de mest revolusjonerende teknologier. Selv det mest fornuftige kan prises idiotisk.
Det viktige med AI er hvor mye den bedrer den langsiktige inntjeningen til børsnoterte bedrifter. Både de som måtte produsere maskiner, utvikler programvare, tar AI i bruk, eller som sitter på patenter og rettigheter. Det er bare i den grad AI øker børsnoterte selskapers inntjening at denne revolusjon fortjener å trekke børskursene oppover.
Makrobildet påvirker investeringslysten hos bedrifter og investorer. Et lite påaktet poeng med børskræsjene i USA i 1929, 1987 og 2000 (eller i Japan i 1990) var at de kom etter en tid med innstramning i den økonomiske politikken. Denne gang later det ikke til at USA skal gjøre annet enn å kutte renter og dundre på med 2 000 milliarder dollar i årlige statlige budsjettunderskudd. Får vi med tid og stunder en verden med negative realrenter i de store økonomiene vil det bli en jakt på realinvesteringer som eiendom og aksjer. Et vedvarende regime med negative realrenter kan drive børskursene til himmels.
Skulle vi få en krise er det også en mulighet for bedrifter å få de ansatte med på upopulære strukturreformer. Så også politikere i nasjonalforsamlingene.
I det hele tatt må vi regne med at eventuelle kriser og nedturer som måtte komme er forbigående hvis alle fornuftige mennesker er konstruktive i sin tenking rundt hvordan vi skal komme oss ut av dem. Slik som det alltid har vært i de vestlige kapitalistiske økonomier. Slike prosesser kan være tidkrevende, men selv Japan når i år nye rekorder på børsene – 35 år etter krakkene i bolig, næringseiendom og aksjemarkeder. Aksjeinvesteringer er for de tålmodige. De som tenker langsiktig.
I dag kan en være urolig for at Kinas nye, unike system med ensrettende kommunisme i alle aspekter av samfunnslivet i samkvem med verdensledende, sterkt subsidierte teknologibedrifter kommer til å gå helt galt. En ting er at kriser måtte oppstå. Men har kommunistene evne til å endre sitt samfunn tilstrekkelig mye hvis det skulle kreves?
Nordmenn er gode å tilpasse seg til skiftende forhold. Det håper jeg fortsatt vi er. Vi må bare takle utfordringene som måtte komme med godt humør – og gjør det beste ut av det.
You know?