Denne uke har jeg besøkt Kvalitetsmässan i Gøteborg, som paneldeltager på en konferanse om den nordiske velferdsmodellen.
Jeg fryktet at mine barndomsminner fra Liseberg byen ville ødelegges av et gjensyn i voksen alder. Et skuffende gjensyn med en barndomsopplevelse, slik jeg har opplevd så mange ganger før. Du vet, du kommer tilbake til et barndomsparadis, men blir skuffet over hvor lite og unnselig det som var imponerende for barneøyne er for en gammel gubbe.
En ære var det å få være den norske økonomen i debatten, men sant å sies så lærte jeg langt mer enn jeg kunne bidra med av vise ord.
Det som slår den tilreisende er at alle nordiske samfunn har beslektede utfordringer. I sikkerhetspolitikken frykter vi alle Russlands neste militære eventyr. Når det gjelder klimaspørsmål, deler vi også felles skjebne. Mange av de utfordringene de nordiske land har med fraflytting i distriktene, frykt for bærekraften i de offentlige finanser, eller samferdselspolitiske spørsmål alá ‘hvordan få togene til å gå i rute’ er også av samme type.
Norske statsfinanser er unike, men de demografiske utfordringer er de samme her på berget som hos våre naboer. Helse og Omsorg som allerede har blitt den største næring målt ved sysselsetting i alle nordiske land, vil øke videre i årene som kommer. Selv etter å ha tatt i bruk all tilgang på ny lokal arbeidskraft, kommer vi nok til å trenge utenlandsk arbeidskraft for å gi våre gamle og syke en anstendig omsorg.
Alle land sliter med en ineffektiv offentlig sektor, som har altfor mange halvtomme bygg, heltomme boliger og arealer de ikke aner hva de skal bruke til. En storstilt sanering av eiendomsmassen i offentlig sektor tvinger seg frem i hele Norden.
I en viss forstand har vi svenske tilstander på de fleste politikkområder i alle nordiske land. Det er bare spørsmål om gradsforskjeller og lokale varianter av felles utfordringer.
Her er et knippe av problemer i et slags hierarki:
Innvandring, uten frisk tilgang på utenlandsk arbeidskraft ser det ikke ut til at vi kan bevare velferdsstatens kvalitetsnivå innenfor helse, omsorg og utdanning. Ideelt sett skulle vi kanskje ha hentet folk fra fjerne himmelstrøk til Norden, men slik innvandringspolitikken nå er, later det heller til at vi må bygge helsetjenester i Asia og Afrika og fly de gamle og syke ut av Norden. Det er vanskelig å se at det finnes alternative grep som monner.
Her er det altså bare to løsninger. Det å ta inn utenlandske arbeidere til Norge og la dem jobbe for en kortere tid er en kontroversiell løsning som folk i LO- må godkjenne og kjempe for. Alternativt er det å kjøpe velferdstjenester i utlandet og eksportere klintene våre (gamle, syke, innsatte og skoleungdom) dit. Ellers får vi bare la de gamle lide enda mer enn de allerede gjør.
Når du har valgt befolkningsutvikling, kan du velge deg en by- og regionssamling. Med dagens demografiske utvikling er om lag 100 kommuner dødsdømte. Ønsker vi å bedre deres skjebne må vi skifte kurs.
Gjengkriminaliteten er et stort tema her i Gøteborg. Side opp og side ned i avisene. Uten at noen tar diskusjonen om hvor mange ulovlige aktiviteter vi skal tillate i Norden. Når vi ser gjennom fingrene på alle våre flotte, skoleflinke barn som bruker narkotika, oppmuntrer vi samtidig til narkohandel med tilhørende gjengkriminalitet.
Norden har dyrket frem kriminelle miljøer som jobber tett sammen. Alle nordiske land har da også ‘svenske tilstander’ å slite med. Arbeiderpartiet bes stikke den berømmelige fingern i jorden. Vi har hatt svenske tilstander i kriminalomsorgen i Norge i nær 20 år.
Samferdsel. Etter at du har valgt din demografiske bane, samt grad av sentralisering, kan du bygge den samferdselspolitiske ryggrad for Norden. Bedrete togforbindelser mellom de europeiske storbyer burde da stå høyt på agendaen.
Norge har mange muligheter til å endre vår skjebne. Riksrevisjonen la denne uke frem nye pessimistiske anslag for Oljefondet som ventes å nå 30 000 milliarder kroner før himmelen rakner og fondet faller i verdi. Basert på denne grufulle sannhet, hvor vi kun får 5 millioner kroner per nordmann i vårt Oljefond om noen år, ba jeg mitt svenske vertskap organisere kollektivt selvmord da de ikke har en krone på bok. Ikke en svensk en engang!
Kjære Finansdepartement: Legg pessimismen til side. Det er som Whitney synger i sin salme for de kuede:
Now we are not afraid, although we know there is much to fear.
Uansett hvor ille du tror fremtiden blir for fremtidens lønnsslaver, så hjelper det fint lite å engste seg for verden anno 2055!
Det er lenge siden jeg har vært i Gøteborg. En virkelig trivelig by har det blitt. Mot mine forventninger har det blitt en bedre plass enn det jeg husker som barn. Inspirert ble jeg der traff på blide, flinke og optimistiske svenske byråkrater overalt på min vei.