Ja, ekspertene strides. Det som jeg trodde var en veldefinert periode av vår historie, mellom middelalderen og opplysningstidens middagshøyde, hevdes av forskere nå å ikke være noen bestemt æra. Hva vet jeg.
Nordeas eminente sjefsøkonom Kjetil Olsen, tar sats på at vi vi ikke lever i en ny æra, og det kan godt hende han har rett i at alt det rare som nå skjer ikke fortjener å betegnes som ‘en ny tidsalder’. Leseren selv får avgjøre.
Demografisk – verden eldes og yrkesbefolkningen faller i det meste av verden.
Teknologisk – Chatgpt , KI og robotisering sprer om seg.
Kredittmessig – det er bare små land som dag er reelt sett trippel AAA-vurderte.
Handelspolitikken – er i endring – We are all mercantilists now!
Risikobildet preges av frykten for at vi på en eller annen måte har havnet i en serie småfeider som før eller siden leder oss til 3. verdenskrig, Derfor overbelaster opprustning allerede anstrengte statsbudsjetter.
Verden ser ut til å oppdeles i tre sfærer.
En USA dominert sfære som omfatter Amerikaene,
En kinesisk sfære som omfatter Kina, ASEAN-landene og Afrika
Røkla av land med rotete strategiske stillinger. Heri inngår Europa, Russland, India, Midt-Østen og Sentral Asia.
Elitene i små land som Norge må her kjenne sin plass, uten å skape for mye bry for stormaktene.
Det kan være at folk i Nordea har et avslappet forhold til disse karaktertrekkene, men jeg er ganske sikker på at både amerikanere, russere og kinesiske ledere bygger på overnevnte scenario der de lager ny politikk for den nye tid.
For USA var narrativet før Trump at verdenshandelen ga effektivitetsgevinster til alle land, og at et underskudd på handelsbalansen motsvarende 3 prosent av BNP var til å leve med.
Trumps vurdering av de samme data er at handelsbalansens underskudd undergraver USA s finansielle stilling, og svekker dets industrielle base så mye at forsvarsevnen reduseres. Toll er – i følge hans høyt utdannede og erfarne eksperter – her et velegnet virkemiddel til å løse de overnevnte problemer, selv om det skulle ramme BNP-veksten i verdensøkonomi hardt.
Både USA, KIna, Storbritannia, Japan og EU har enorme utfordringer i statsfinansene før denne globale nedturen starter. Før eller siden kommer da også rentene til å bli satt kraftig ned der det er mulig. Kina, Japan og Sveits har her dessverre lite å gå på.
Tollsatsene kan komme helt ute av kontroll. Selv om mye av tollutgiftene vil bæres av amerikanske bedrifter og husholdninger, påløper det en betydelig kostnad for de fleste virksomheter som eksporterer til USA. I en hvis forstand har disse bedriftene rundt omkring i hele verden blitt en del av skattegrunnlaget til den amerikanske stat.
Skatter som ikke blir borte. Ved senere anledninger vil den amerikanske president måtte avveie behovet for skatteøkninger på amerikanere opp mot økte tollsatser. Ikke ville jeg satt penger på at det da blir inntektsskatten for den amerikanske industriarbeideren som settes opp.
Opp gjennom århundrene har handelskonflikter ofte vært etterfulgt av kriger. Det kan godt være at vi er på vei til en storkrig med vestlige land på den ene side, opp mot en allianse ledet av Kina. Det vil selvfølgelig lede til voldsomme ødeleggelser overalt i verden, bankerott for ulike nasjonalstater og enorme tap for våre utenlandske fond.
Etter en eventuell forødende verdenskrig, hvor vi alle har blitt bombet tilbake til middalderen, er det usikkert hva som skjer. Hva vet jeg.
Men mitt tips er at det i så fall kun er et tidsspørsmål før vi får en ny oppblomstring av våre samfunn, En ny renessanse.