Jeg har noen vage barndomsminner av å rive på meteren i høydehopp. Kanskje derfor jeg blir så imponert over de som ikke har problemer når lista ligger på det dobbelte?
Og renta har litt samme funksjon. Jo høyere den går, desto flere husholdninger, bedrifter og kommuner står i fare for å rive. Uten evne til klare de høye kravene til avkastning på kapital.
Nå i september vurderer flere sentralbanker, så også den norske, å øke sine renter. Mange vil fint klare å takle et par rentehevinger til, men det er også de som vil slite og havne i mislighold. Derfra er veien kort til skifteretten.
Altså, jeg spår ikke noe ragnarok, men noen og enhver vil slite hvis rentene fortsetter å slite.
Men riving på den stadig høyere ‘list for renta’ kommer i flere former.
For individer er boliglånene som er problemet. De som har store bolig- og studielån får nå nye ubehagelige regninger hver gang rentene heves. For pensjonister kan rentehevinger derimot ha en positiv effekt på deres likviditet, hvis de da har mye penger i banken.
Tungt forgjeldete bedrifter kan få nye vansker. Av en eller annen grunn ser ikke økte renter ut til å bite på aksjekursene til teknologiselskaper, som det gjorde før i tida.
For kommuner og regioner vil økte renter bety færre investeringer og nedbemanninger, der kostandene kan kuttes uten for store velferdstap for borgerne. En større kommune jeg var i kontakt med løste problmet med en rentheving ved å droppe ferske grønnsaker og kjøtt på alle helseinstitusjoner og gamlehjem.
Og for nasjonalstatene er det i økende grad et solvensproblem.
EUs mosaikk av nasjonaliteter med tilhørende kredittverdigheter er en egen utfordring.
Men det ligger i renteoppgangens funksjon at sentralbanken ønsker at noen skal bli skadelidende. Ikke så nøye kanskje hvem det er, bare aktiviteten i økonomien kjøles ned.
For Norges del er det imidlertid ikke så helt enkelt å kjøle ned økonomien ved hjelp av renta.
Det er større innskudd vekst i husholdningenes enn i gamle dager, og de vokser raskere enn gjelda gjør. I senere år med vekstrater mellom 6-9 prosent per år. Det betyr at nettogjelda har vokst bemerkelsesverdig lite:
Det andre problemet med rentehevinger for å kjøle ned økonomien er at rentehevinger forstyrrer rytmen i lønnsoppgjørene. Frontfagsmodellen (FFM) tilsier at arbeidstagerne skal ha det bra i gode tider for industrien, noe renteoppganger ødelegger for. Det at de får rause lønnsoppgjør i år, som nå, skal gjøre at arbeidstagere bærer over med smalhans når industrien går dårlig. Heves renta i høst, kan det godt være at arbeidsgivere som har råd til det, slenger på litt ekstra, i håp om at FFM overlever sprellene på Bankplassen.
Det tredje problem er at boligbyggerne får det verre uten at kostnadene nødvendigvis faller. Den marginale arbeidskraft som blir borte er ikke nødvendigvis den dyreste, slik teoriene om stigende kostnadskurver i pris-kvantum diagram tilsier. Det er den mest mobile arbeidskraften som blir borte. I vår tid er det utlendinger som forsvinner i det tidene blir dårlig, men altså ikke nødvendigvis den dyreste arbeidskraften. Enhetskostnadene i bygg og anlegg kan stige når tidene blir dårlige som følge av rentehevinger.
Det fjerde problem er også tilknyttet byggesektoren ved at lavere boligbygging over tid gir mangel på husvære og sigende husleier (inflasjon) like sikkert som at:
- Lav nybygging av tankbåter over tid gir høyere fraktrater
- Lav nybygging av hoteller gir dyre hotellrom
Og nå er naturlig nok den årlige husleieveksten dobbelt så høy enn det den var før Norges Bank begynte sin renteøkning jippo i 2021.
Og i motsetning til andre land har ikke sentralbanken vår det siste ord i å fastsette temperaturen i norsk økonomi. Tross alt er det i dag et økende underforbruk av oljepenger i forhold til den langsiktige handlingsregel for bruk av disse.
Til neste år vil trolig oljepengebruken øke med nye 30-40 milliarder kroner. Hva skal Norges Bank gjøre da?
Heve renta videre? Det siste vi trenger nå er vel enda lavere kredittvekst, Høye byggekostnader og økt fart å husleiene.
I så fall får vi håpe at norske låntagere av alle slag er like agile som disse atletene!