En må nesten undres over hva galt boligbyggerne har gjort for å fortjene en skjebne som er så ille, som den storsamfunnet har påført dem.
I dag vi fikk nye bunnoteringer for igangsetting av boliger og næringsbygg. Gitt at det tar tid før igangsettingen registreres til prosjektene kommer i gang, innevarsler juni-tallene at boliginvesteringene også neste år vil bli ekstremt svake.
Figuren viser også 6-måneders glidende gjennomsnitt av sesongjusterte tall som er på det laveste nivå siden årtusenskiftet.
Du trenger ikke sette ned noe utvalg for å forstå hvorfor unge menn lider. Mange lærlinger må gå rett fra læretida til NAV. Deres mammaer og pappaer får økonomisk pustebesvær hvis også de deltar i byggebransjens ragnarokk. Noe som burde få alle politikere til å pønske på hva som kan gjøres for å avhjelpe en krise som ser ut til å tilta i styrke.
Det er flere spaker som en kan dra i:
Man kan gjøre det letter å drive med utleie, slik at flere profesjonelle investorer vil investere i boligsektoren
En kunne senke rentene i Norges Bank
En kunne lette på arealplanleggingen i sentrale strøk
En kunne lette på boliglånsforskriften slik at folk kunne låne mer til boliginvesteringer
Men av en eller annen grunn velger vi heller å forverre livet til boliginvestorene. Derfor får vi denne menneskeskapte krise som boligbyggerne helt unødvendig skal måtte lide seg gjennom. Det er heller ingen mulighet til å hoppe over til produksjon av næringsbygg. En sektor som også lider:
Det er nesten noe vakkert å se hvilken katastrofe vi har påført oss selv. En krise som vil ha ringvirkninger i mange år fremover.
Leietagerne vil også lide. Nye bunner for igangsettingen av boliger nå i sommer, sammen med nye strenge krav til utleie av bolig, vil bidra til å redusere tilgangen på utleieboliger. Vi kommer da trolig til å få meget sterk vekst i husleiene. Gitt at disse utgjør en femtedel av konsumprisindeksen betyr det at det blir meget vanskelig, nær umulig, å nå inflasjonsmålet på 2 prosent.
På mange måter vender nå Norge tilbake til de første etterkrigsår med mangel på boliger for nødne unge familier i Oslo. En utvikling jeg trodde nesten ikke det var mulig å få til.
Av tabellen ser vi at boligprisene i Oslo med Bærum var opp med en årlig rate på 10 prosent i andre kvartal. En veksttakt som gir en dobling av boligprisene frem til 2032. Det kan godt hende at spekulanter ser sitt snitt til å kapre leiligheter som fortsatt er på tegnebrettet i håp om å selge boligen rett før overtagelse med fortjeneste. Vi går trolig mot enn jobbetid i boligspekulasjon.
Det er til å undres over at vi har havnet her, at ingen gjør noe for å bedre situasjonen, men heller tvert imot satser på alt annet i næringspolitikken enn det viktigste av alt: å skaffe den norske befolkningen tilgang på gode boliger!
Penger har vi nok av, så det står ikke på evnen til å føre en klokere og mer langsiktig region-, bolig- og næringspolitikk. I dag fikk vi også handelstall som viser vanvittige overskudd i utenrikshandelen. Statsbudsjettet tar trolig 500 av en samlet kontantstrøm for Norge på 850 milliarder kroner – i overskuddet på driftsbalansen mot utlandet i år.
Nei, og nei hvordan er det vi har stelt oss. I norsk makro overgår virkeligheten fantasien.