“man cannot control the current of events. he can only float with them and steer”
― Otto von Bismarck
I Dostojevskis novelle Spilleren er en russisk adelsfamilie på ferie ved et kurbad i Europa, der deler av farsarven får bein å gå på i det lokale kasinoet. Plutselig dukker familiens aldrende matriark opp for å inspisere. En kveld blir hun med til kasinoet og vinner stort.
– Hjelp meg, sier adelsmannen til fortellerstemmen, få min mamma hjem til Moskva – før hun spiller bort hele familieformuen!
Norges Bank var nå i høst først av de 10 store valutabankene i verden med å heve renten. En renteheving som de færreste trodde ville ha noen særlig effekt i valutamarkedet. Tross alt har det kun vært en svak sammenheng mellom renteendringer og kronekursen i senere år.
Men sentralbankfolket har nok forregnet seg. Trolig har man bare hatt flaks i 2017-2109 da Norge sist gang satte opp renten uten at krona vår styrket seg. Den manglende samvariasjonen mellom rente- og kronekurs var trolig bare ‘spurious correlations’.
Det er litt merkelig at norske økonomer ikke ser hvor farlig dette rentespillet er. I våre naboland er det fortsatt om lag 10 000 milliarder kroner i sparepenger som er plassert på kontoer eller i verdipapirer med negativ rente. En enkel måte for alle disse midler å få høyere avkastning på er å sette dem inn på norske bankkontoer. Men for å gjøre det må man først kjøpe norske kroner. I makro kan dette bli et betydelig kjøpspress, med sterk oppgang i kronekursen som resultat. Og jo mer vi setter opp renta, desto mer fristende blir det å kjøpe norske kroner.
I skrivende stund er da også kronekursen, slik den måles mot våre viktigste valutaer (i-44 indeksen), opp tre prosent siden rentemøtet i slutten av september. Dette etter at bare én av de varslede syv rentehevinger er gjennomført.
Norges Bank må nå raskt legge om sin pengepolitiske strategi.
Sentralbanken må få en risikobasert strategi hvor det ikke legges for mye vekt på usikre inflasjons– og valutakursteorier.
Slik da også andre sentralbanker later til å gjøre.
Spesielt sterk er kontrasten mellom vår egen og våre nabolands sentralbanker. Sverige har tenkt å holde renten nær null frem til 2025 til tross for at både den økonomiske veksten er god og inflasjonen høy. Danmark satte nylig NED sin rente for å sikre at deres ‘dejlige’ krone ikke stiger for mye mot den sykelige Eurokursen.
Norges Bank stoler også mer på prognoser enn hva andre sentralbanker gjør. For eksempel tør ikke den amerikanske sentralbanken heve renten før ETTER at data beviser at man er tilbake til normale tider. Norge derimot hever fordi de stoler på egne prognoser. Noe som er litt pussig da Norge også er helt avhengig av hvordan det går i USA. De ansatte i Norges Bank føler seg sikrere på utviklingen i amerikansk økonomi enn deres kollegaer i USA gjør.
Så mitt råd er å ta det med ro. Her er det to typer risiko som må håndteres. Den ene er knyttet til hjemlige forhold. Den andre til utlandet.
Mange tror at det å holde rentene nær null vil skape innenlandsk ustabilitet. Enn så lenge er imidlertid husholdningenes sparerate høy, kredittveksten moderat, boligprisveksten i høst nær null og kjerneinflasjonen nær det halve av hva den burde være.
Den største innenlandske risikoen ser ut til å være at lønnsoppgjøret til våren går av hengslene, men som fagforeningsmann har jeg vanskelig for å se det. Har riktignok tatt mye feil på lønnsanslagene før i tida, så jeg vil ikke utelukke noe, men nei, jeg ser ikke for meg at det tar av til våren.
Verre er det med kronekursen. En kurs som mot Euro har hatt et gjennomsnitt på 8,5 i dette årtusen.
Utfallsrommet for kronas vandring inn i fremtiden er selvfølgelig stort, men legger vi til grunn at kronekursens utfall er normalfordelt, er det ikke utenkelig, eller svært usannsynlig, at krona svinger med 1,6 kroner per år. Krona, som i dag står i 9,8 mot Euro kan i så fall like gjerne stå i 11 mot Euro ved neste årsskifte (2022/2023), som i 8-blank.
Og ser en på disse to ytterpunktene, viste fjorårets moderate lønnsoppgjør at Norge fint tåler elleve mot Euro. Den motsatte ytterligheten, en Euro nær åtte-blank blir det langt verre å hanskes med. Den pengepolitiske strategien må derfor innrettes slik at risikoen for åtte-blank minimeres.
Mitt krystallklare råd til Norges Bank må derfor bli å avvente ytterligere rentehevinger til man faktisk ser at lønnsveksten har gått av hengslene.
I Spilleren går det faktisk helt galt. Den russiske babushka spiller bort hele familiens formue. Rulett er et forførende spill hvor du har nesten like gode odds som kasinoet, men bare nesten. Norske makroøkonomer har også blitt forført av tilfeldige korrelasjoner, som i senere år har gjort det mulig å holde krona under kontroll, samtidig som renten har kunnet gå litt opp og ned. Med dagens høye råvarepriser bryter disse forbigående korrelasjoner sammen. Nå er det fare på ferde.
Kjære sentralbanksjef: Det er aldri for sent å snu. Aldri uansett!