Ha’kke peiling? Nei du, det er bare skiftende temaer!

– Temaene skifter i valutamarkedet, sies det av sentralbankfolk flest. Hvilket bare er en annen måte å si:

– Vi ha’kke peiling på hvor kronekursen går.

Ingen grunn til å være flau over slikt. Hvordan skal en kunne lage gode teorier for utviklingen av valutakurser, når en ikke har noen troverdige teorier for inflasjon å bygge på, slik jeg blogget om i går?

Og det var ikke egne tanker jeg presenterte, men ideer fra tunge akademikere som professor Charles Goodhart. Hverken pengemengdeteorier eller Phillips-kurver viser gode empiriske resultater. Vi er redusert til en slags Peter Pan-teori: Inflasjonen blir hva folk forventer den skal bli.

If you believe you can fly, you can fly.

Fra lærebøkene har vi noen fornuftige teorier om utviklingen av valutakurser.

  • Kjøpekraftsteorier hvor prisnivåene mellom land utlignes ved fornuftige valutakursendringer. For eksempel hamburgerindeksen. En indeks som har den fordel at den sammenligner tjenesteproduksjon i en skjermet næring, hvor lokale kostnader dominerer.
  • På endringsform blir denne teorien endret til å tro at valutakursene endres i takt med landenes inflasjonsforskjeller. Et land med høy inflasjon antas å ha en valutakurs som faller i verdi.
  • Renteforskjeller slik vi leser det ut av rentemarkedene.

Renteforskjeller som i en slags likevekt er lik inflasjons-, og depresieringsforventningene. Da blir investorer nøyaktig kompensert for divergensen i pris- og kostnadsvekst som angitt ovenfor.

  • Betalingsbalanseproblemer, som jo var et kjennetegn ved alle fastkurssystemer og seddelfond. Underskudd i utenriksøkonomien vil drenere så mye valuta fra et land med fast valutakurs til omverden, at hele systemet bryter sammen.

Men i moderne tid, med frie kapitalbevegelser og flytende kurser, er det lite som fungerer. Temaene skifter.

Et hovedproblem er at fremtiden i valutamarkedet allerede er her. Renteforskjellene gir markedets prising (og dermed forventninger) for årene som kommer. Er det ett prosentpoengs renteforskjell mellom to land for ett års bankpapirer, er prisen på lavrente-valutaen ett prosent sterkere ett år frem tid. Har vi samme renteforskjell også lenger frem i tid, si fem år frem i tid, vil den ha styrket seg med fem prosent fra dagens nivå. En pris du kan ta allerede i dag.  

Behovet for prognoser oppstår fordi disse fremtidige prisene sjelden realiseres når vi ankommer fremtiden. Ser en tilbake ser det ut som om renteforskjellene er mer forvirrende enn retningsgivende. Noe som gir makroanalytikere av alle slag (også undertegnede) et godt utkomme.

Sjeføkonom Øystein Dørum ble i sin tid (2014) sitert på at bedrifter som trenger en kronekurs på 9-tallet ikke hadde rett til å overleve. Ja, det var det de fleste av oss trodde da. Nå syntes næringslivsledere flest at både 10 og 11 mot Euro er kjekke greier.     

Noen vil tro at jeg her prøver å bortforklare egne feil. Og det er noe sant i det. Men jeg bommer ikke unormalt mye. Sist år traff jeg tross alt best på Finansavisens gjettekonkurranse for EURNOK-anslag.

Jeg bare sier at det var en finger’n-i-været-prognose basert på en intuisjon dannet av 30 års erfaring og ingen sterk teoretisk forankring. Temaene skifter.

Det er noen som får sagt det. For noen år tilbake utbrøt en direktør i Norges Bank ‘jeg ha’kke peiling på hvor valutakursen går’. Endelig, tenkte jeg, var det noen voksne i rommet som hadde mot til å si sannheten.

At det er så vanskelig å spå kronekurs og inflasjon har fått konsekvenser for mine pengepolitiske anbefalinger.

Utøvelsen av pengepolitikken må i økende grad sees på som en øvelse i å håndtere risiko. ‘Risk-Management’ som det så fint heter. En disiplin for de som forstår at verden ofte ikke lar seg forutse.

Risk Management for pengepolitikken er det beste jeg tror Norges Bank kan gjøre i dag. Og det å varsle om å heve renten opp mot 1,75 prosent i kommende år er alt annet enn å minimere risikoen for balansene i norsk økonomi fremover.

Mer om det i morgen: Da er jeg bombesikker på hva Norges Bank BØR gjøre. Skråsikker nettopp fordi:

– jeg skjønner så lite av inflasjonen og valutakursene.

– ÆÆHHH, det jeg mente å si er at det er skiftende temaer!