Norges Bank ved The Worlds End

Sentralbankfolk skal ut på byen i høst og gjenta ungdommens bravader. Som daværende vise-sentralbanksjef Jarle Bergo sa om den omdiskuterte rentehevingen i 2002 (fra 6,5 til 7,0 prosent for foliorenten): Dette er Norges Banks finest hour!

Men vi alle har blitt eldre, og bør ta det med mere med ro – både når det gjelder halvlitere og rentehevinger. Noe som fikk meg til å tenke på filmen ‘The Worlds End’ hvor en middelaldrende gjeng forsøker seg nettopp på det: Å gjenta tidligere meritter, tyve år etter at de innførte sin variant av inflasjonsmål, eller (som i filmen) hadde seg sin siste pubtur sammen.

Som alle oss andre må folka i sentralbanken i disse dager klø seg i huet når de skal spå om fremtiden. Her er noen rammebetingelser:

  • Fremtiden er mer usikker enn vi trodde den var før pandemien. Korona er den siste sorte svane som rammer oss. Fremover har vi lært at vi må planlegge for en verden hvor vi når som helst kan bli truffet av det helt uventede; krig, jordskjelv, tsunamier og forødende pandemier mm. Her forleden så jeg bilder av UFO på VG-nett.
  • Korona blir med oss videre. Den blir ikke borte, noe vi vil ta hensyn til. Vi kommer i all fremtid til å være mer opptatt av bakteriefloraen der vi ferdes, og betale mer for å forsikre oss mot sykdom, enn vi var før.
  • Eldrebølgen fikk litt ekstra fart takket være korona, med færre fødsler og mindre innvandring i korona-året 2020 enn normalt. Både fødsler og innvandring vil ta seg noe opp i tiden fremover, men neppe til gamle høyder.
  • Våre naboland kommer ikke til å ha positive renter igjen.  Euro-landene har en samlet statsgjeld motsvarende størrelsen på deres BNP. En gjeld som øker med 5-10 pst i året, selv med negative renter på mye av gjelda. Skulle deres gjeldsrenter øke, vil statsfinansene ryke. Dette på et kontinent hvor den yrkesaktive befolkningen faller med om lag 1-2 millioner mennesker i året. Norges Bank må bare ta innover seg at renta i Den Europeiske Sentralbanken neppe noensinne blir positiv igjen. Det skal faktisk godt gjøres å komme tilbake til null. Ikke har jeg noe tro på at det går, men intet kan utelukkes.

Gitt denne europeiske lavvekstæraen – som ingen nordmann får gjort noe med – hvor alt er mer usikkert, og hvor våre naboland i beste fall klarer å holde null i rente – kan en argumentere for at kronekursen vil bli mer volatil enn før – nær sagt uansett hva Norges Bank foretar seg.

Øystein Olsen & Co har imidlertid også nye innenlandske strukturer å forholde seg til.

Økonomer flest ønsker at handlingsregelen for bruk av oljepenger skal nedjusteres i takt med fallende renter/avkastning i vårt oljefond. Mitt tips er at politikerne kommer til å ignorere råd om å spare mer i utenlandske papirer med negativ avkastning. Før eller siden kommer oppvakte politikere til å allokere mer midler fra utenlandske tapsprosjekt til innenlandske realinvesteringer, noe jeg har foreslått gjentatte ganger.

Dagens system hvor vi krever fem prosent avkastning av våre jernbaneinvesteringer her hjemme, men gladelig putter penger i europeiske banker, med negativ rente som takk, er tross alt et tapssluk.

Nå frykter (nok en gang) økonomer flest at økt pengebruk innenlands vil gi økt inflasjon, men det blir neppe noe problem, så lenge man ikke tar for hardt i. Så sant Frontfagsmodellen i lønnsoppgjørene holder, med kun lønnstillegg til alle innenfor rammer som industrien kan tåle, kommer det til å gå bra. Artig var det å se at selv med en kraftig svekkelse av krona i fjor var LO-folket rede til å akseptere knapper og glansbilder i lønnstillegg. Likevel, det er ikke helt utenkelig at pengebruken blir så sterk at Frontfagsmodellen ryker. Og ja, da er vi ille ute.

Økte boligpriser er også et spøkelse som holder bare så altfor mange økonomer våkne om nettene, helt unødig. Ja, boligprisene økte langt mer enn godt er det siste år. Men gitt det verste økonomiske tilbakeslag i norsk etterkrigshistorie var det kanskje greit at én sektor strålte. Mange kunne få litt ekstra lån med pant i stigende boligtakster, og i verste fall selge seg velberget ut, takket være de ublu boligpriser. Gjeldslaver kunne selge til rekordhøye summer.

Den viktigste realøkonomiske virkningen av de sterke boligmarkedene er imidlertid at antall boliger per innbygger øker. Bra for sysselsetting og skatteinngang, men det endelig resultat blir at boligprisene før eller siden vil roe seg igjen.

Selv med dagens rentenivå og skattesystem vil vi se moderate fall i boligprisene hvis boligmassen fortsetter å vokse mer enn befolkningen gjør. Moderate fall som vil vise å være håndterlige for bankene.

Og nei, renta bør absolutt ikke brukes til å påvirke boligprisene. For å øke lånekostnaden med 6000 kroner i året per million i boliglån må Norges Bank trolig heve renta med et helt prosentpoeng. Det blir som å skyte bokfink med Carl Gustav-kanon.

Bankene sliter heller ikke med køer av ivrige lånekunder, så slapp av. Kredittveksten i mars i år var moderate 4,9 prosent for husholdninger og 4,4 prosent for ikke-finansielle foretak.

Men alt er ikke såre vel.

Det grunnleggende problem som Norges Bank vil stri med i årene fremover, i den grad en kan kalle det et problem, er at norsk økonomi har for sterk utenriksøkonomi til å både holde en kronekurs som er til gunst for næringsliv, og samtidig en rente tilpasset ønsket om å bruke mer oljepenger innenlands.

Kun i tider hvor krona av en eller annen grunn er uglesett i de globale valutamarkedene klarer vi å øke bruken av oljepenger innenlands uten at kronekursen stiger.

Norges Bank må imidlertid ikke gjøre denne jobben vanskeligere enn den trenger å være. Best er det å holde seg mest mulig i ro, men stå klar til både å kjøre renta langt ned i negativt lende ved ukontrollert kronestyrking, og trå til med renteøkninger hvis norsk økonomi – mot formodning – skulle koke over.

Egentlig er det bare å oppføre seg som en normal europeisk sentralbank i koronaæraen.

I filmen ender guttegjengen tilbake i sin landsby som de forlot for 20 år siden. Sjokket er stort da de ser hvordan landsbyen har forandret seg. Før var det et livskraftig samfunn, i dag bebodd av zombie-liknende skapninger både på puben, i gatene og i bankenes regnskap.

Nå nær 20 år etter ‘Norges Banks finest hour’ skal sentralbankgjengen vår gjenta gamle bravurnummer med rentehevinger til høsten. Men verden har endret seg, og godt voksne folk bør være forsiktig med både bælming av halvlitere og med rentehevinger. Alltid uansett.