Når du er for gammel for Rock’n Roll, men for ung til å dø

Koronapandemien ga Norge en forsmak på vår demografiske skjebne. 2020 var det første året i moderne tid hvor aldersgruppen 20-64 år gikk tilbake, ned 137 sjeler fra året før.

Vi eldes med varierende grad av verdighet. Våre barnekull minsker, samtidig som vår skepsis til innvandring øker. Også geografisk er det store forandringer, med rask sentralisering og utarming av bygdene. Nord-Norge dreneres for ungdom og den utvidede hovedstadsregionen vinner frem som Norges vekstområde.

Det mest tragiske med Statistisk Sentralbyrås tall for befolkningen er at antallet barn barn og unge fra 0-19 år, faller i det meste av landet. Fallet på drøye 12 000 er faktisk litt større enn veksten i aldersgruppen 20-64. Dermed er alt av fjorårets befolkningsvekst, (+ 23 789) i de eldre aldersgrupper, fra 65 år og opp. Vel, sånn kan det gå når man ikke hjelper unge nybakte mødre med tilstrekkelig økonomisk støtte.

I år vil det nok se litt penere ut fordi innvandringen vil øke igjen. Men skal en tro Statistisk Sentralbyrås siste prognoser vil yrkesbefolkningen i årene frem til 2050 falle sterkt i det meste av kongeriket. Nedgangen i befolkningen under 65 år er bare noe vi må venne oss til.

70 prosent av veksten i kohorten 20-64 år i fjor var konsentrert i Oslo-regionen. Mye av det som er igjen av vekst i den norske befolkningen havnet rundt byene Bergen, Trondheim og Sandnes/Stavanger.

Hvilke implikasjoner har disse trender (hvis de får fortsette)?

Det åpenbare er at det meste av Nord-Norge (med unntak av Bodø, Tromsø og noen få andre steder) vil forvitre hvis ingen griper inn med nye tiltak.

Det andre er at vi ikke trenger å bygge så mange nye hybler, barnehager, skoler, ungdomsfengsel eller studenthybler, utenom i de ovennevnte vekstområder, med mindre politikerne tyr til drastiske grep for å snu disse tunge trendene.

Boligbyggingen, som mange eksperter mener er for lav, kan godt falle videre i det meste av landet. Det blir heller ikke noe stort behov for flere studentboliger i årene som kommer.

Det var pussig få 19-åringer her til lands i fjor, noe som gir en nedgang i antall 20 åringer på hele 3 000 i år. De som roper om flere småleiligheter i bykjernene bør oppdatere seg om våre demografiske behov. Siden antall 18-åringer i dag er enda lavere enn dette igjen, vil antall 20-åringer i 2022 falle med nye 1 200.

Det Norge virkelig trenger mer av er gode eldreboliger hvor folk kan leve godt selv etter at de preges av uførhet. En god samfunnsinvestering er det å oppmuntre til bygging av boliger tilrettelagt for gamle og de med en viss funksjonshemming.

Kan noe gjøres?

Politikere har mange fine ord og strør gjerne om seg med millioner på bygda. Men det er i byene milliardene havner. Nye kontorer til politiet i Oslo? Staten blar opp tre milliarder kroner. Du får mange lensmannskontor i distriktene for sånne pengemengder.

Det er lov å undres over at det ikke kan gjøres mer for å ta landet i bruk. Det er mye å tjene på å få folk vekk fra byene og ut på landet hvor bo- og levekostnadene er langt lavere. Jeg undres, når jeg leser om en flyktningfamilie som kastes ut av sin store leilighet på Tøyen, om familien ikke hadde hatt det bedre hvis de fikk bo i en stor forlatt enebolig på landet, med et par millioner i offentlig bidrag som niste på reisen.

Det er også vanskelig å forstå at vi velger å legge ned det meste av Nord-Norge etter at tidligere generasjoner gjorde store forsakelser for å bygge opp livskraftige samfunn. Ingen politiske partier ser ut til å tørre å foreslå effektive virkemidler for å snu utviklingen. Noe de lett kunne ha gjort. Dette er ikke vanskelig. Det står bare på viljen.

Mange vil med rette si at koronaåret 2020 var spesielt og at også den demografiske virkeligheten ble påvirket av at grensen var stengt i store deler av året. Mulig det.

Men som på så mange andre områder later det til at pandemien bare satte fart i allerede klare trender, her av demografisk karakter.

Norge tok i fjor et nytt stort skritt inn i eldrebølgens æra, med en akselerasjon i sentraliseringen av befolkningen attåt. En aldrende befolkning som klumper seg sammen om våre fire største byer, med hovedstadsregionen som den store vinner.

Kanskje vi bare er for gamle til å kunne rokke ved vår skjebne?