På jakt etter distriktspolitikkens Laputa

Det forjettede Laputa er en by de færreste har sett, der den svever over oss. Men den er i drømmene til de distriktspolitikere som tillater seg å tenke stort.

Overalt hvor du reiser i distrikts-Norge er det minnesmerker over hva våre forfedre forsaket for å bygge sine lokalsamfunn. Forsakelser som ga hverdagene deres mening. En kunst som åpenbart har gått i glemmeboken i Perspektivmeldingen. En melding som har få visjoner for utkantkommunenes skjebne frem til 2060.

Men dette er helt bevisst. Når man lager scenarier frem til 2060 uten regionspolitikk, betyr ikke det at man ikke har noen.  Det er fordi man vil unngå en debatt om den implisitte sentraliseringen som gjennomsyrer de fleste partiers planer og partiprogrammer. Du har hørt det før: Sentralisering er uunngåelig og er en nødvendighet og så videre.

Men på 40 års sikt kan bygge det man vil, nøyaktig der man ønsker ting skal ligge. På 40 års sikt kan man skape de samfunn man ønsker seg. Om enn kanskje ikke de flytende byer, som filmen Laputa (og senere Avatar) viste frem.

Så her kommer noen enkle forslag som vil garantert vil blåse liv i distriktene. Enkle, men treffsikre og gode er mine forslag:

Og nei, de er kanskje ikke de beste som finnes. Men gå for disse! En av distriktspolitikkens største utfordringer er at alle eksperter gjør det beste til det godes fiende. Gode nok forslag ender da ofte opp kun som besteborgerlige forslag rundt kaffebordet.

Kostnadsdrivende forslag:

Innfør negativ inntektsskatt på 50 000 per innbygger i fraflyttingskommuner (kostnad 15-25 mrd kroner årlig)

Innfør en halv million stønadskroner per barn som fødes i overføring til kvinners pensjonskonto. Det vil hjelpe fertiliteten, inntektsfordelingen og vil også være en god distriktspolitikk. Tre fine fluer i en smekk. (Kostnad 25 mrd kroner årlig.)

Legg om landbruksstøtte ved å erstatte noe eller hele produksjons/investeringstilskudd til bøndene med bostøtte og landskapspleieinntekter. Da åpner man også opp for at vi kan få flere bondegårder, ikke systematisk færre som dagens system presser frem. Implisitt i dagen system ligger det an til en ny sterk nedgang i antall gårdsbruk frem til 2060. Det er kanskje god landbruksøkonomi, men hvis målet er å beholde dagens antall gårder er bostøtte bedre.

Potensialet for rasjonalisering er tross alt stort. Svenske besetninger av melkekyr er i dag tre ganger så store som de norske. I New Zealand finnes besetninger av sau og lam på 30-40 000 per bonde. Satser en på markedskreftene i produksjon og omsetning av melk og lammekjøtt vil trolig antall gårdsbruk fortsette sitt sterke fall.   

Langt bedre er det å gi bostøtte til om lag 40 000 gårder, og det til evig tid. En tilstrekkelig apanasje til at det blir attraktivt for unge familier å slå seg ned på et småbruk, og bidra til å holde liv i grisgrendte strøk. Slik kan de ta vare på, og utvikle videre, vår stolte kulturarv.

Fjerning av bompengeavgifter i distriktene. Bompenger har sin misjon i storbyer med kø-problematikk. Ikke på øde landeveier.

Inndekningsforslag ved:

Halver u -hjelp (inndekker 15 mrd kroner årlig)

Innfør nasjonal eiendomsskatt på tre promille av bolig/hytte formuer på samlede 4 000 mrd kroner (12 mrd kroner årlig)

Flyseteavgifter og bompenger ved grenseoverganger i klimakampens navn (5-10 mrd kroner årlig)

Pensjon til de fødende trenger ikke dekkes inn, da det bare omforming av pensjonskapital fra offentlig til privat eierskap.

Regelendringer:

Dropp regjeringskvartal (minus 30 mrd kroner, som engangsbesparelse). Flytt gjerne regjeringskvartal og nasjonalforsamling ut av byen. Billigere å bygge blir det. Billigere å drifte, sikre og forvalte blir det også. Mindre køkostnader inn til Oslo sentrum og mindre forurensing får vi som bonus. Færre kroner til samferdselsinvesteringer vil trengs. Her var det mange fluer i ett smekk.

La ansatte i offentlig forvaltning kunne ha hjemmekontor der hvor det lar seg gjøre.

Lemp på reglene for bruk av hytter som helårsboliger. La folk få bo hvor de vil.

Tving flyktninger til å bo utenfor de store byene. Mye penger på bostøtte kan spares på billigere husleier for kommunene. Penger flyktningene heller kan få utbetalt. Fattigdomsproblemer vil også reduseres.

Alt dette er enkle grep som distriktspolitikere flest burde kunne la seg begeistre av. Dette er ikke luftslott. Bare noen praktiske grep basert på sunn fornuft.

Men utover den sunne fornuft, bør vi kanskje ta oss tid til å ha noen spenstige visjoner i anledning av Perspektivmeldingen som strekker seg til 2060.

Vi burde la oss inspirere av våre forfedre. De klarte å gjenoppbygge Norge etter krigen. Fattige og i stor nød og uten noe oljefond i ryggen, gjenreiste de Finnmark. En landsdel vi nå, når vi er søkklastet med rikdom, står i fare for å fraflytte.

Alt er mulig på 40 års sikt når du har den best utdannede befolkning i norsk historie og med 11 000 milliarder kroner på bok. Treningshaller, akvarium og kunstgallerier kan bygges nøyaktig der vi ønsker de skal være. Vi har mye å lære av andre land.

Eller så kan du la deg inspirere av Laputa, en av de beste tegneseriefilmer noensinne laget!