The fog of trade wars

Her er en liten fun fact. Kameraprodusenten GoPro besluttet torsdag i forrige uke å flytte sin produksjon fra Kina til Meksiko. Men fredag morgen var det Meksikos tur til å bli påført amerikanske tollavgifter. Søndag er det India som fikk unngjelde, ved at de mistet sin særskilte status som fortrukket handelspartner med minimerte tollsatser. Hei hvor det går når amerikanerne slår om seg med avgifter – fjernt og nær.

Hva venter oss denne uke? Hvem vet, kanskje er det Kanada, som skal få skylda for alt som er galt i USAs økonomi. Handelskrigen er nå utenfor kontroll, Uten mål og mening. Og det i forkant av en tøff amerikansk valgkamp i 2020.

Det at veien videre er uforutsigbar er seg selv blitt et av de største problemene for næringslivet i mange land. Ingen kan med sikkerhet si hvilke regler som vil gjelde for internasjonal handel i kommende år.

Mange har lenge stilt spørsmål ved om det er bærekraftig å ha så vidt store ubalanser i utenrikshandelen som det vi nå har. Den anbefalte løsningen er skatteletter i Europa og Japan (som vil øke deres forbruk og import), og ditto økninger i skattene i USA, med redusert forbruk og økt eksport som resultat. IMF ser imidlertid for seg at intet av dette vil skje i årene frem til og med 2022.

Derfor griper populister til andre våpen for å nå sine mål: Ubalanser i utenrikshandelen skal ned! Handelskrigen har to store tapere. USA, som lever over evne, og derfor må ha store importoverskudd av varer og tjenester, har valgt å straffe amerikanernes foretrukne leverandør av importvarer: Kina. Dette taper både USA og Kina på, men for resten av verden er resultatene litt mer blandet.

Ja, handelskrigen bidrar til lavere vekst i verdensøkonomien i det handelskrigen USA og Kina buldrer videre, men rentenivået har falt i de fleste land i verden. Et betydelig rentefall som burde kunne oppveie mye av det negative sjokk handelskrigens herjinger gir opphav til. Fabrikker i Vietnam, Malaysia og Indonesia vil utvilsomt få mer å gjøre etter hvert som produksjon skiftes fra Kina over til disse lavkostnadslandene.

Finansmarkedene er i villrede. Ingen vet hvem som er neste offer i denne irrasjonelle krig. Tyskland og Japan er nå ved full sysselsetting, med utstrakt mangel på kvalifisert arbeidskraft i mange sektorer.

Så ka trur du renta er? Negativ så klart!

I Tyskland har den faktisk aldri vært lavere. Minus 21 bp for 10 års statsobligasjoner.

Et rentenivå som er et mysterium for de religiøse av oss som fortsatt tror på de gamle økonomiske modeller, med Phillips-kurver og ‘normale renter’. Men et rentenivå som er tilpasset vår aldrende forgjeldete og usikre verden, med populister som styrer i mange av de største økonomier. Derfor fortsetter rentene å falle.

Investorer prøver å gjette på hva som kommer ut av den politiske tåke. Churchills munnhell fra 1919 om at det å følge russisk politikk var som å se to hunder sloss under et teppe, passer utmerket for tilskuere til dagens handelskrig.

Det er ikke behov for rentekutt i nær fremtid, men skulle handelskrigen komme ut av kontroll må renten kuttes mye, kanskje tilbake til null i USA for å holde den økonomiske veksten oppe. Verdensøkonomien merker nå for alvor hvor skjør enhver oppgang er, så lenge den bare drives av USA og Kina, uten hjelp fra Europa eller Japan, som jo fortsetter sin finansielle konsolidering.

Derfor er usikkerheten globalt så stor, nå som vi har en handelskrig som rammer lit på måfå, uten klare vinnere, men med mange tapere. Er du optimist kan du jo trøste deg med at tåker alltid letter – før eller siden.

Forhåpentligvis med en ny handelsavtale mellom Kina og USA på plass.