Gøy å bo nesten, men bare nesten, på landet

Utkast til kronikk i OBOS-bladet

Har du noen gang undret deg over hva magien er i The Magic Kingdoms storgate, enten den er i Paris eller Orlando?

Altså, hva er det som gjør det så behagelig å rusle midt i gata, når du besøker Disneys drømmegate? Svaret er at den er skrumpet, til tre-fjerdedels størrelse av orginalen, hvilket gjør den intim og full av atmosfære. Turistene kan se hva som er butikkvinduene og kaféene – selv om de går midt i gata. Barna kan trygt løpe fritt.

Vi tenker ikke over hvor viktig det er å designe gateplan, parker og plasser når vi vurderer boligmarkedene. Men atmosfære og logistikk er svært så viktig for en vellykket nabolag, og dermed for boligverdien din.

I vår moderne tid blir slike ting viktigere spesielt der hvor kontorjobber preges av innlevelse i et skjermbilde, store deler av dagen. Ikke noe galt i å stirre inn i en skjerm. Jeg gjør det selv med den største glede. Men nettopp derfor er det fint å kunne gå en tur om kvelden.

Min mor var fra en fin gate i dronningens København. Fasjonable Hellerup intet mindre. Gikk tur der nylig. Barndommens minner ble vekket av dufter fra de samme trær, eller type trær, som jeg har vage minner om fra barndomsår. Men det var mer; stemning, atmosfære og karakter. Mye var som jeg tror det var, den gang jeg var barn. Danskene er flinke til å ta vare på sine boligstrøk.

Selv liker jeg å gå tur langs snirklete stier, langs jorder, langs skog og vann. Trenger ikke være uberørt natur. Det er bare fint om det er tegn til tidligere generasjoners bygging. En følelse av å være nesten, men bare nesten på landet. Det er noe med atmosfærer ved småbåthavner, pussige parker, stier og gamle bygninger som gir noe ekstra til naturopplevelsene. Vanskelig å definere hva det er, men byggverk gir naturområder identitet og karakter.

I senere år er det småleiligheter i storbyene som har hatt den sterkeste boligprisvekst. Bomaskiner er i skuddet, for de av oss som ønsker en lettstelt bolig, som frigir tid til andre aktiviteter enn vedlikehold og transport.

Fremover tror jeg at småbyer med mye sjarm og egenart kan få et oppsving. Et tilfang av idyllsnyltere som er på vandring vekk fra storbyenes larm og lys, til smalere gater og mer piktoreske boligstrøk. Idyllsnyltere som kan selge sin Oslo leilighet, kjøpe noe stort i en småby langs Oslofjorden eller Mjøsa, og likevel legge litt penger til side.

Storbyene våre står i fare for å kveles av sin egen suksess. I blokker med småleiligheter blir det mye inn- og utflytting. Vanskelig å skape et særpreget bomiljø. Gamle villaområder raseres.

Vinterens forbud mot kjøring med dieselbiler i Oslo er bare et forvarsel om hva vi har i vente. Befolkningen i hovedstaden skal jo bare ese ut i årene som kommer. Om noen år kommer det nok både mer generelle innskrenkninger når det gjelder bilbruk, men også forbud mot vedfyring mm, på de verste vinterdagene.

Ikke alle satellittbyene vil være vinnere. Størst suksess har de som makter å fornye seg, men samtidig ta vare på sine gamle boligmiljøer, og borettslag. Dermed utvikles byens sjel, til en blanding av noe nytt og historisk. Har vi det ikke selv, vil vi gjerne finne sjel i bomiljøene vi slår oss ned i.