Vår minst viktige konjunkturindikator?

by | 10. April 2013 | Norsk økonomi

 

Jeg kan fortsatt huske nærbutikken ved enden av min barndomsgate, hvor mor fikk melk, kneippbrød, Ha-på sjokoladepålegg, og kjøtt av ymse kvalitet fra en nedslitt ferskvareavdeling. En kolonial som stengte kl. 16.00, mandag til fredag.

I dag har de fleste nordmenn et utvalg av kjøpesentre i sitt nabolag, med butikker som er oppe til alle døgnets tider. De unge handler stadig mer på nettet, og de voksne harry-handler i våre naboland som aldri før.

Våre økonomiske analyser har ikke hengt ordentlig med. I Finanstilsynet arbeider man ut fra det skrekkscenario at et hopp i spareraten til forbrukerne vil kunne legge landets småbutikker øde. Dessverre er det i dag slik at det er Thon, Reitan og Varner familiene som vil rammes hardest av et fall i privat konsum. Småbutikkene er for lengst desimert.

Likeledes har vi et inflasjonsmål som de fleste økonomer legger stor vekt på. Imidlertid er de fleste konsumvarer, utenom den regulerte matvaresektoren, importerte. Effekten av endringer i utenlandske produksjonsforhold og i valutakursene på norske priser vil dominere virkningene av vårens lønnsoppgjør.

Faktum er at husleier er det eneste som holder KPI-en oppe, nå som våre importland fallbyr varene sine. Husleier som preges av de senere års mangelfulle boligbygging, men som nå ser ut til bikke nedover. I går var det flere boliger til leie enn til salgs i Oslo.

I dag fikk vi en ny måling av konsumprisindeksen hvor kjerneveksten (+0,9 pst de siste 12 måneder) var akkurat som jeg hadde estimert, eller tippet – hvis jeg skal være ærlig. Mange vil si seg sjokkert, men det spiller egentlig ingen rolle om den er litt over – eller litt under – én prosent.

Nei, det som er viktig nå er valutakursen og våre bedrifters helse. Kutt rentene både en og to ganger. Litt mer fart i økonomien er det ingen som tar skade av.

Kategorier

Siste innlegg