Vinterens makroøkonomiske eventyr er å spå årets boligpriser. Faktisk legger de fleste økonomer hodet på blokka i desember når de lager presise prognoser for Norges boligpriser i det kommende år.
Selv spådde jeg rett før jul 6 pst gjennomsnittlig prisvekst for kongeriket i år, men med betydelige variasjoner; rundt 8 pst i de store byer, og nær nullvekst enkelte steder av Norge. Dette var i forkant av desembertallene, som faktisk er viktigere enn du skulle tru.
Saken er den at kvadratmeterprisen, slik Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) beregner den, var 29 800 kroner per kvadratmeter i gjennomsnitt i fjor. Desember-tallene var 30 200 kroner. Med andre ord var boligprisveksten allerede drøye halvannen prosent fra i fjor til i år, i det vi skjøt opp nyttårsrakettene.
Sagt på en annen måte: Hvis det er ingen endring i boligprisene i løpet av året, vil likevel den målte prisveksten fra i fjor til i år være halvannen prosent, bare som følge av at vi startet året på 30 200 kroner per kvadratmeter.
Hva med årets måneder?
Normalt er prisveksten ganske så stor i årets første uker. Det er lite på markedet, mange har brukt jula til å drømme om ny bolig, og det er som regel en viss optimisme ved inngangen til det nye år. Derfor gjør prisene gjerne et byks på nyåret, noe som avspeiles i tallene for årets to første måneder.
Mitt stalltips er at vi i disse måneder når 31 000 kroner per meter. Faktisk krever dette et mindre hopp enn det vi har sett i normale år. Selv om det går rolig for seg resten av året, vil prisveksten for året som helhet lett nå min prognose på 6 pst. Det skal ikke mye til for at prisveksten blir høyere enn dette for Norge, sett under ett i år.
Hva med lokale prognoser?
Desember-tallene gir også føringer på regionale boligpriser. I de store byene – pluss Tromsø – er vi i rute til et godt år. 8 pst ser ut til å være innen rekkevidde. Det er svært så geldelig at Tromsøs boligmarked styrker seg etter noen svake år.
Dessverre er det også noen som ligger dårligere an. Agder-fylkene, Telemark, Hedmark og Oppland ser ut til å bli svake i år. I alle disse fylkene er desembertallene lavere enn fjorårsnittet.
For undertegnede er de regionale variasjonene mye mer interessante enn landsgjennomsnittet, fordi de forteller mye om den norske samfunnsutviklingen. Svake pristall i Telemark, Hedmark og Oppland avspeiler en mislykket distriktspolitikk og vanskelige kommunikasjoner inn til Oslo.
Det er litt merkelig at en rødgrønn-regjering ikke klarer å gjøre mer for sine velgere i dets sterkeste fylker. Kanskje får vanskeligstilte fylker noen fete valgløfter i løpet av året?