Henry Kissinger, den forhenværende, men fremdeles innflytelsesrike amerikanske utenriksminister, har sagt om sine forhandlinger med kinesere:
– Mens vi amerikanere lette etter løsninger på våre problemer, var kineserne på jakt etter nye, men bedre problemer som kunne avløse de eksisterende.
En mentalitetsforskjell som kanskje ikke betyr så mye for forhandlingsresultatet, men som betyr en del for veien videre etter at avtalene er signert og champagnen drukket.
I dag er det nok også litt bakrus i Norges Bank etter et vellykket rentemøte. Dette er en formiddag de bør tenke på hvordan de skal løse neste storm. Før den kommer.
Det meste av Europa må i år tåle nye nedgraderinger i sin kredittverdighet. Vi vet alt om Sør-Europas problemer og de fleste av oss er også klar over at danskene sliter. Nytt er det at også Nederland har problemer. Kort fortalt er treskolandet i en lavkonjunktur som forverres av fallende eiendomspriser og behov for budsjettkutt som følger av EU-landenes budsjettpakt. Kall det gjerne økonomisk selvskading.
Vel, uansett hva du kaller det, vondt vil det gjøre. En svak økonomi blir sykere, arbeidsledigheten stiger mer, banktapene øker og i siste instans vil Nederland risikere å bli nedgradert. De er ikke alene.
Allerede mot slutten av dette året står trolig Europa foran en ny bølge av nedgraderinger. Banker bedrifter, og land. Norges Bank vil på nytt stå i et vanskelig dilemma hvis krona rauser avgårde. Bør vi da kutte rentene for å berge det lille vi har igjen av konkurranseutsatt næringsliv?
Likevel vil jeg hevde at dette er et bedre problem enn det sentralbanken strevde med i årets første måneder. Norsk næringsliv har allerede tatt en runde med sterk kronekurs, stigende boligpriser og innsamling av egenkapital til bankene. Når høsten kommer vil trolig Norges Bank være bedre rustet til å takle høst- og vinterstormer i kapitalmarkeder.
Hva bør de gjøre?
Jeg foreslår at de søker hjelp. Den israelske sentralbanken har intervenert i valutamarkedet for å svekke sin sjekel, med suksess. Sveits oppfatter at de selv har klart å dempe det spekulative presset mot sin franc, via en kombinasjon av intervensjoner, erklærte måltal for valutakursen, rentekutt og sterk ordbruk. Vi har muligens noe å lære.
Uansett er det ganske sannsynlig at vi får et nytt rentekutt i Norge i andre halvår, hvis den europeiske sentralbanken (ESB) kutter sine renter. Det er bare ikke mulig å holde store rentedifferanser mellom kramgode norske kroner og fordervede euro-papirer.
Og fortsetter det å gå dårlig for stadig flere land i Eurosonen, ja, da kutter ESB rentene. Et kutt som vil gi økt press på kronekursen, med et nytt kutt fra Norges Bank i desember som resultat.