Osama Bin Ladens er død, noe som forhåpentligvis vil vise seg å bli et skritt fremover i kampen mot terror. Den saudi-arabiske rikmannssønnen ble som så mange av sin generasjons idealister desillusjonert av de herskende klassers undertrykking og sløsing med midler. Der det stoppet med misbehag og sivile protester for hans jevnaldrende, valgte imidlertid Bin Laden den voldelige vei. Noe galt må det jo også ha vært i topplokket da han var villig til massakrere tusenvis av uskyldige mennesker, bare for sakas skyld.
Bin Ladens verden var en hvor USA var den store Satan som korrumperte muslimske verdier, og hvor stasjoneringen av amerikanske soldater på saudi-arabisk jord under Gulf-krigen var det ultimate overgrep. Sånn sett var terrorangrepet i New York i september 2001, bare et nytt kapitel i en langvarig strid. De lokale fundamentalisters misbehag med den moderne tid, symbolisert ved vestlige krigsstyrker, og USA, fikk sitt utløp ved terror. Nå, nær 10 år etter det forferdelige angrepet, falt hovedgjerningsmannen selv, i det som ser ut til å ha vært en vellykket kommandoaksjon Hollywood verdig. (Når kommer filmen?)
Mange frykter nye grusomheter fra Al-Qaeda, men vi får neppe en ny terrorbølge som følge av denne aksjonen.
Araberverden har forandret seg mye siden terrorangrepet i New York. I dag er opprøret mot arabiske styresmakter vel forankret i brede lag av folket, som ikke har sans for Al-Qaedas ideologi. Opplyste arabere har gjennomskuet propagandaen om at Israel og USA er hovedårsaken til at araberne er fullstendig akterutseilte i den globaliserte økonomien. Derfor vakler de fleste arabiske regimer. Folket er lei av at utlendinger gjøres til syndebukker for regimenes egne feil.
Også USA har endret seg. Presidenten heter Barack Obama, ikke George Bush, og amerikanerne har mistet lysten på nye konflikter. Det er europeere, ikke amerikanere, som har ivret mest for å gripe inn i den libyske borgerkrigen.
For en amatør i sikkerhetspolitikkens verden som meg, ser det ut til at Bin Ladens tid egentlig var litt forbi, selv før hans død. Enn så lenge ser det ut til at arabere har gått lei av stadige kriger og konflikter. Derfor er det også lite trolig at vi vil se store demonstrasjoner som fordømmer amerikanernes kommandoaksjon i Pakistan. Ei heller noen store terroraksjoner.
Hans død kan nærmest se ut som en naturlig avslutning på en epoke hvor Jihad og fundamentalisme hadde stor tiltrekningskraft på arabiske ungdommer. Ungdommer som i dag heller vil ha seg en jobb, surfe på internett og høre på Lady Gaga, fremfor å ofre seg for krig og terror.