I dagens utgave av Finansavisen er det en interessant artikkel om markedet for næringseiendom i en av Norges hyggeligste byer: Kristiansand:
Byen har hatt en rivende utvikling, noe som i første omgang resulterte i skyhøye husleier i byens sjarmerende handlegater. Lønnsomheten ble så stor at det ble fristende å bygge nytt. En utvikling som skjøt fart etter hvert som rentene falt. Jo lavere rente i banken, desto mer fristende ble det å bygge nytt med utleie som formål. Omfanget av nybyggingen ble så stor at husleiene etterhvert måtte senkes. En prosess som pågår den dag i dag.
I sum har vi da fått en utvikling som var så fantastisk lovende at det ble investert for mye til at alle kunne tjene godt med penger. Den gode ideé ble investert i hjel.
Denne prosess skjer i dag i svært mange norske byer og bygder. De lave rentene i bankene og de (midlertidig) høye leieinntektene gjør det altfor fristende å bygge nytt. Over tid får vi fallende leieinntekter og grusing av eiendomsverdiene. En utvikling som skyter fart nettopp fordi rentenivået er lavt.
Slik sett kan en si at de lave rentene i en viss forstand blir varige. Ja, store rentekutt setter i gang mange mer eller mindre gjennomtenkte byggeprosjekter, men over tid gir det oss lavere kapitalavkastning og lavere inflasjon via fallende husleier.