Det er mange som bærer på en boligdrøm, men kanskje er det på tide å drømme nytt?
Saken er den at boligbyggingen ikke klarer å holde tritt med veksten i antall husstander i Norge. Det betyr i klartekst at folk over tid må nøye seg med færre kvadratmeter og en lavere boligstandard – i gjennomsnitt. Det merkes kanskje ikke fra det ene år til det neste, men gjennom generasjonene vil vi nok se at sønnesønn-sønn vil ha færre kvadratmeter å boltre seg på enn sine forfedre.
Legg merke til at dette er et rent fysisk resultat. Så lenge veksten i antall familier er sterkere enn tilveksten av familieboliger må folk bo trangere enn før. Helt uavhengig av debatten om boligskatter, renter med mer.
Boligmangel er ikke bare uheldig. Færre kvadratmeter per husstand gir mindre energibruk og bedre arealutnyttelse. Unger har kanskje godt av å ligge i køyesenger?
Disse tanker slår meg når jeg leser boligstatistikken for januar i år. Denne viser en robust boligprisvekst på 4,3% i årets første måned. Dette var nært mitt anslag og jeg vil neppe endre mitt estimat på 6,8% prisvekst for året som helhet, nå som den viktige første måneden av året er bak oss.
Fordelingen mellom regioner var også som ventet med sterkest vekst der prisene i nominelle kroner var lavest. Det ser ut til å bli et godt boligår.
Et skår i gleden er som nevnt at det er for få boliger – antallet boliger for salg faller. Det har rett og slett ikke vært bygget nok i senere år. Fremfor å kjempe om de få hete objektene som er der ute, bør kanskje boligkjøpere tenke litt annerledes. Kanskje bør potensielle boligkjøpere kreere nye boligdrømmer?