For noen av oss over 60 er Dagsnytt 18 dagens høydepunkt.
Og hvem andre enn Høyres briljante stortingsrepresentant Henrik Aasheim lyste opp fredagskveldens sending med en diskusjon av Bullshit i norsk politikk i samtale med Sparebankforeningens suksessrike sjef Therese Riser, og Dagens Næringslivs garvede journalist Marie Melgård. En sending (se del 5) som fremprovoserer dagens blogginnlegg om politikere, kommunikasjon og media.
Jeg fattet interesse for Donald Trump i 2015 av den underligste grunn. Jeg var en blivende forfatter og søkte inspirasjon for både form og innhold til mine skriverier. Én jeg fulgte nøye var Rolling Stones venstreradikale, Pulitzer-pris vinnende kommentator Matt Taibbi, som har en skarp, morsom og dønn ærlig penn. Med spesialitet i det å avsløre korrupsjon, maktmisbruk og kameraderi på venstresiden av amerikansk politikk. Ja, det er av sine egne man skal ha det.
Men det var hans dekning av det republikanske primærvalget som jeg ble betatt av. Senere samlet i en egen bok. Taibbi så på alle de republikanske presidentkandidatene som ansiktsløse, korrupte representanter for Wall Street.
Én utmerket seg imidlertid med å hele tiden komme med sjokkerende uttalelser; Donald Trump. Han var seg selv og ga blaffen i tall, skjelte ut sine motstandere, og var tydelig i ett og alt på hva han ville gjøre hvis han ble president. Ingen avsløringer av tidligere lovbrudd, hor og nedsettende kommentarer om det kvinnelige kjønn klarte å redusere hans stemmetekke. Ved valget i 2016 endte da også over halvparten av amerikanske hvite kvinner opp med å stemme på Trump. Amerikanske kvinnelige velgere ville heller ha en sterk mannlig leder, enn den politisk korrekte Hillary Clinton.
Èn episode i primærvalgene direkte adresserer Aasheims bullshit bekymring. Det var en debatt hvor Texas senatoren Ted Cruz, la ut en nøye innstudert harang om amerikanske verdier på en ekkel, simplistisk måte (litt alá Asle Toje). Med spesiell brodd mot de liberale, WOKE elitene i New York, som ikke var for ekte amerikanere å regne.
Trump tok replikk, og helt improvisert, fortalte om egne erfaringer 9. september 2001. Han ga en malerisk skildring av heltedåd, brorskap og medlidenhet fra byens innbyggere. Trumps fortelling tipper jeg er det eneste noen kommer til å huske fra den kvelden.
Så her har norsk politikere noe å lære av Trump: vær dere sjøl. Fortell hva dere tenker, begjærer og drømmer om. Gi litt blaffen i tall, men ikke villed ditt publikum. Ikke grip til medierådgivere, som dere i dag lønner fyrstelig for å pakke ting inn. I vår tid er det ikke nøye oversikt over regnskap og internasjonale statsledere som betyr noe, men oppriktighet, engasjement og taleførhet. Du vil på Stortinget. HVORFOR?
Og for all del ikke lur velgerne med helt bevisste løgnaktige valgløfter, eller taktikkeri.
Det er også noe media må slutte med, og det er at alt skal produseres for et ungt formbart publikum. Trump er ingen John F. Kennedy, som inspirer andre til forsakelse for landet sitt. Men Trumps velgere er ikke lenger unge heller. Så også i Norge. Velgerne er eldre, mindre idealistiske, mer realistiske og ofte kyniske. Ikke snakk til dem som om de er barn.
Også NRK må innse at deres publikum har blitt mere voksent og kynisk. Jeg tipper at de fleste som ser på Dagsnytt 18 er over 50 år gamle. Selv i Debatten, ledet av NRKs stjerne Frederik Solvang, var det umulig å slå seg løs. I siste instans blir virkeligheten norske etablerte medier serverer erfarne fjellfolk sett på som for konstruert og for fjern fra hverdagens empiri. Folk som driter i fromme intensjoner, men som er opptatt av konsekvenser.
I fjor deltok jeg i mer enn 10 podkaster hvor en kan snakke ut og si hva en mener uten dette filter av rosenrød godhet som visstnok skal være godt for noe. Sendinger som også tiltrekker seg de unge.
Hovedinntrykket fra Davos var at amerikanere flest har mistet all respekt for Europa. Kanskje NATO-sjefens titulering av Donald Trump som ‘Daddy’, fra et tidligere møte, var det skjellsettende øyeblikk, men uansett var det vanskelig å finne en amerikaner med den minste respekt for Europa. Nestlederen for World Economic Forum, amerikaneren Larry Fink, kunne da også tenke seg å flytte hele arrangementet til et annet kontinent.
Der europeiske ledere tenker på seg selv som generøse, samarbeidsvillige og imøtekommende, ser amerikanere bare veike, selvhøytidige og underdanige ledere som aldri ville duge i krig. Aldri vil klare å hamle opp med gjengkriminalitet.
Når Canadas Mark Carney retter ryggen og holder en flott tale i Davos om behovet for å gjøre seg uavhengig av stormakten USA, fryder det europeiske hjerter, men sees på som farlig, livsfjern tåkeprat av realpolitikere i USA.
Det er bare USA som kan avskrekke de som truer vestlige lands sikkerhet. Noe durkdrevne kanadiske og europeiske diplomater vet utmerket godt. Derfor må norske politikere være forsiktig med å hytte nevene i været for å imponere små jentene på landsmøtets første rad, men heller passe tungen sin slik at Norges sikkerhet ikke settes i fare.
Sjefen i den Europeiske Sentralbank, Christine Lagarde, var da også klok og verdig nok, til å takke Trump for hans utskjelling av Europa. Trumps harde ord er tross alt bare den vulgære varianten av det de fleste amerikanere, russere og kinesere tenker.
Etter Aasheims utbrudd denne fredagskveld i Dagsnytt 18 må en kunne håpe samtalen han nå starter er begynnelsen på en ny tid hvor norske medier og politikere blir mer realitetsorienterte enn de har vært til nå. Folk tåler det. Også Donald Trump.
Det var fascinerende å se den fallerte stjerna fra The Apprentice, nå i sitt livs største rolle, herje med statsledere i Davos. Jeg la merke til at de to statsledere som sto opp for seg selv, og ville ikke la seg kue, Danmarks Mette Fredriksen, og Carney, slapp billig unna. Sistnevnte skrev visstnok talen selv, uten hjelp fra sin store stab av medierådgivere. Trump respekterer sterke ledere som står opp og sier ifra hva de mener.
Smisk, nøye innstudert ved hjelp av medierågivere, har derimot Trump lite til overs for. Selv lo jeg så hardt at jeg holdt på å dette av stolen da han herja med Sveits sin innyndende president, omtalt som statsminister, da Trump gjenga sin versjon av deres telefonsamtale (spol frem til 55:54)
Jeg skjønner godt at norske politikere som ikke tør å stå opp for seg selv frykter hans besøk til Norge!
Forhåpentligvis stiller Trump i så fall opp i Dagsnytt 18. Det ville ha vært noe.
Vel, hva vet jeg? Dere får ta med dere Cyndi Laupers råd til oss alle.