Iran-krigen later til å gi myndighetene våre utfordringer de har kjent på før: Et tilbudssidesjokk av ukjent lengde og størrelse, som følge av dramatisk høyere energipriser. Et sjokk som driver inflasjonen opp og truer sysselsettingen i sunne bedrifter.
Vi har vært her før. For noen år tilbake fikk vi et strømsjokk som myndighetene strevde med å få til. Rettere sagt var det ekspertene i Finansdepartementet som ikke fikk til noen politisk holdbar løsning. Politikerne rev seg i håret, og gruet seg for å måtte møte opp i Dagsrevyen annenhver kveld for å forklare hvorfor ingen klarte å løse strømkrisen. I siste instans ble det folk utenfor Finansdepartementet som snekret sammen Norgespris, nærmest i desperasjon over at ekspertisen ikke klart å løse brasene.
Denne gang foreslår Fremskrittspartiet og Senterpartiet kutt i matmomsen og energipriser for å hjelpe husholdninger over kneika. Og nok en gang stritter eksperter mot.
Og husk arbeidslinja hviler tungt på at vi har et regime som alltid sørger for noe nær full sysselsetting. En greie med kapitalisme er at skal det overleve så må makrotrykket holdes oppe, slik at det er lett å få ny jobb – etter at du mister den gamle. Med andre ord så krever en økonomi med mange konkurser, og kreativ destruksjon i næringslivet, vedvarende høy kapasitetsutnytting.
Argumentasjonen mot matmoms har vært der lenge. Statsministeren sa i valgkampen at hele kuttet ville komme de store matvaregrossistene til gode. Hans feilaktige resonnement skal være unnskyldt da han ikke er økonom. Senere har argumentasjonen gått mer i retning av lærebokas svar om at momskutt gir:
- Noe lavere priser til forbrukere
- Noe høyere marginer i butikkene
- Noe bedre betalt til bøndene
- Noe høyere produksjon og salg av mat
Stoltenberg kastet ut det nye motargumentet som venstresiden skal la seg begeistre av:
Billigere mat er til det beste for (de fæle, høyreradikale) rike, all den tid de bruker mer på mat enn fattigfolk gjør.
Men dette argumentet kan du nær sagt bruke på alt. Rike mennesker forbruker jo mer vin, feriereiser, båter og klær. Skal en være konsekvent må da skattene her økes ‘for å ta de rike’.
Det eneste som mangler er argumentet er at billigere mat leder til mer sløsing med mat. Bare vent, det kommer nok snart!
Kronargumentet er imidlertid det samme som under strømkrisen:
Avgiftskutt er en langt dårligere løsning enn den vi eksperter kan konstruere. Bare vent, snart kommer den perfekte løsning!
Selv tipper jeg at det meste av momskuttet på mat kommer kundene til gode. Vi har i praksis et oligopol på matsalg. Dette har sine negative sider, men det gjør det enklere å kontrollere om priskutt gjennomføres eller ei, i det momsen settes ned. Kjedene selv lover på tro og ære å sende hele kuttet til konsumentene. Noe som er i deres egeninteresse, da det ikke er på mat de tjener sine store penger, men heller på alt det andre folk kjøper etter først å ha kommet seg til matbutikken.
Priskutt som forøvrig lett lar seg kontrollere av myndighetene i vår digitale tidsalder.
Look to Sweden! De kutter matmomsen allerede 1. april i år. Noe som vil øke den allerede enorme, norske, ressurssløsende, forurensende Harry-handelen over grensen. Til stor skade for norske lokalsamfunn langs grensen. Forhold Youngstorget dessverre sjelden aller aldri har brydd seg om.
Det umiddelbare problem for ‘vanlige folk’ i dag er hoppet i konsumprisene, som kan bli på om lag ett prosentpoeng av KPI, som følge av energikrisen. Noe som vanskeligjør lønnsoppgjøret i vår, og med det rentesettingen i vår sentralbank. Mottiltak kan være avgiftskutt på energi, på mat eller bare det å dele ut cash.
Her er det bare for Jens å dele ut penger like fort som det kommer inn kemnerens dør. For Finansdepartementet må det være en følelse av Deja Vu, da ekspertene fikk akkurat det samme problem i fanget etter at strømprisene eksploderte i 2022.
Som fortalt ovenfor: statens inntekter økte, men man slet med å få sendt pengene tilbake til husholdningene. Derfor grep politikerne inn en sen kveldstime og lagde de første utkast til Norgespris på bakrommet – det uten at økonomene var involvert.
Noe slikt kan fort skje igjen. Får vi Norgespris på mat og bensin?
Arbeiderpartiet må skjerpe seg. Senterpartiet har av og til noen gode idéer. Får ikke bøndene gjennomslag, kan de finne på å skifte over til borgerlig side.
Nei, det enkleste er det beste, spør du meg, eller REMA 1000. Blir det ikke avgiftskutt er det bare å sende en sjekk på x-antall tusen kroner til alle skattebetalere og trygdemottagere.
Start i det små. Trengs det mer, kan nye sjekker utstedes.
Men pleease – Ikke gjør det perfekte til det godes fiende ved å sette i gang store utredninger.
Bare gjør som Ole Paus sier. Del ut cashen!