En vakker, lys ettermiddag langt, langt tilbake i tid var jeg på vei ut av porten i Torggata 2b. Der møtte jeg en villfaren fyr, som lette etter sitt rendezvous med god venner i ett av Løkkas vannhull.
Jeg fortalte han hvor begeistret jeg var for romanen hans ”L’, mens jeg hadde ingenting pent å si om hans gjennombruddsroman ‘Naiv super’.
Du ville ikke tro hva han repliserte.
Det er noe merkelig med dagens politiske ordskifte, hvor politikere leter etter ting som kan engasjere sine velgere. De trenger ikke lete langt. Det folk flest ønsker seg er trivelige, trygge nabolag med et rikt tjenestetilbud. Arbeidsplassene bør være varierte.
Dette trenger ikke være ensartede nabolag. Man kan gjerne ha noen som tiltaler ulike etniske grupper, eller de med sære hobbyer som for eksempel rånere. Men fellesnevneren er at det er velstand, trygt og et visst mangfold av vennligsinnede mennesker.
Skal en tro John Rawls innbefatter dette at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig.
Så hva har de politiske partier å tilby?
Regjeringen vår setter lite eller ingenting til side for økt boligbygging. Arbeiderpartiet er verdensborgere som vil at Norge skal beundres for å være liberalismens siste utpost, hvor voldelig forbrytere flest har gode muligheter for å slippe tiltale og straff. Det viktigste er at vi er rettskafne og rause mot unge kriminelle fra alle verdens hjørner. Det vil imponere de fleste diplomater.
Utgifter til nær sagt alt annet enn å lage gode nabolag prioriteres i alle politiske partier.
SV – har sine tanker om rettferdighet. Opptatt av utenrikspolitiske spørsmål og det de kaller rettferdighet. Nå helt konkret ved å gi stadig større deler av befolkningen bedre tannhelse.
MDG truer med å felle regjeringen på spørsmål som angår de færreste. Sluttdatoen for vår døende oljenæringen osv.
Rødt har sine planer for å jevne ut inntektsfordelingen. Akkurat hvorfor folk skal være så opptatt av inntektsfordeling ved at de rike blir fattigere er for meg en gåte. Viktig er det å løfte de fattige. Selv tenker jeg ikke så mye på hva de rike måtte tjene.
Så alle og en av Tutti Frutti gir litt blaffen i å utvikle gode nabolag – noe folk flest trenger.
Høyre og Venstre klør etter å dra i gang en ny EU-debatt, så her er det heller ingen hjelp for byplanleggere å hente. Årskontingenten på 50 milliarder kroner er akseptabel.
Fremskrittspartiet med sitt fokus på store skatteletter har heller ikke penger til overs.
Jeg undres over hvorfor ingen tar rollen som generalissimus for å bygge gode nabolag.
Spesielt fordi boligbygging og utviklingen av attraktive næringsbygg står i stampe fordi bruktpriser er altfor lave til å rettferdiggjøre nybygg.
Finanstilsynet og Norges Bank fører en kreditt- og pengepolitikk som rammer denne aktiviteten knallhardt. Dette i troen på å holde lave eiendomspriser gir en bedre finansiell stabilitet. I realiteten øker den fremtidige volatiliten i byggebransjen og i folks boligformuer som følge av kunstig lav boligbygging i dag. Det tvinger frem store nok prishopp i eiendomsmarkedet til at det nok en gang lønner seg å bygge.
Mine forslag er enkle:
Rentekutt
Løsere boliglånsforskrift
Subsidier til boligbyggere
Hjelp folk å flytte til luksushyttene sine for å styrke distriktene
Nye skinneganger i byene som kan avlaste veitrafikken
Mer effektiv bekjemping av kriminalitet ved å senke beviskravene til gjengkriminalitet
Alle asylsøkere som bryter loven deporteres
Kriminelle sosialklienter må stimuleres til å flytte vekk fra sine belastede miljøer
Flinke folk fra alle verdens hjørner må oppmuntres til å flytte til Norge
Til slutt må det poengteres at ikke alle kommuner vil overleve med dagens demografiske utsikter. Til det er utsiktene for dystre. Befolkningen er tjent med å høre politikere fortelle litt om dette. Politikere som tør å kondemnere de samfunn med dårligst mulighet til å klare seg, og heller investere tyngre i færre lokalsamfunn.
Erlend Loe så rart på meg der jeg skrøt av ‘L’ og slaktet ‘Naiv Super’, mens vi sto i det prisbelønte gatetunet til mitt kjære Torggata 2b på Grünerløkka. Du vil ikke tro hva han sa. Hvilket var intet. Han bare snudde ryggen til og gikk. Noe jeg dessverre regner med at de fleste politikere også gjør etter å ha lest dette.
Vi må nøye oss med nostalgi.