Har dessverre bare tid til en kort kommentar om Statsbudsjettet i dag, men jeg klarer ikke å dy meg fra å kommentere debatten etter å ha hørt på Politisk Kvarter i dag tidlig.
En sending man kan bli litt deprimert av å høre på. Du er herved advart!
Vi har akkurat hatt et Stortingsvalg i en situasjon hvor det er krig i Europa, Kina truer med 3. verdenskrig, klimasaken står for fall og Trump truer med tollkriger.
Ved dette Stortingsvalget vant Tutti Frutti med knepen margin. De fem partiene må alle vite at de har et langvarig skjebnefellesskap. Det blir ikke nyvalg før høsten 2029.
Derfor er det bare trist å høre den tidligere Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Arbeiderpartiets stjerne Tuva Moflag barke sammen om småsaker og vekslepenger.
Visstnok skal noen ha lovet et eller annet på en strand i en distriktskommune med gjeldslette til bygdas akademikere. Folk oppfatter samme virkelighet forskjellig. Intet nytt med det. Det dreier seg om akademikere i en kommune har blitt lovet gjeldslette eller ei.
Kanskje er dette en viktig prinsippsak, kanskje ikke? Ingen kan vite med sikkerhet.
Mitt forslag er å la det gå. Betinget av hele Tutti-frutti gjengen aksepterer det så kan akkurat denne kommunen få litt sukkertøy. La de lokale helter få gjeldslette. I den store sammenheng betyr det så lite.
Litt smågodt må denne regjeringen regne med å måtte dele ut. Man heter da ikke Tutti Frutti for ingenting!
Men fremover vil jeg nok en gang be alle rød-grønne om å besinne seg med bruk av sterke ord og knallharde krav i starten av det som uansett blir en krevende fire-års periode.
Trolig er det da klokt i at man holder seg til velkjente forhandlingsmønstre. Vi er alle vanedyr, og hvis det ikke er for mye bry, bør man fra og med neste uke falle tilbake til den normale døgnrytme for behandling av statsbudsjetter.
Men nok en gang det er bare forslag til fremdrift. Jeg har aldri drevet med budsjettforhandlinger og skal ikke påberope meg stor kunnskap om temaet.
Dette er bare ment som et innspill til den gode samtale.