Ja ja, hvor ble det av fyrverkeriet?
Vel hjemme fra vakre Agder er det på tide å oppsummere inntrykk av noen dager Arendal, eller rettere sagt Arendals-uka som begivenhet. Det uten å være for skarp i pennen. Jeg er nemlig inhabil. Jeg bare elsker hele konseptet, menneskene som deltar, og byen som var vårt vertskap.
Arendals-uka får mye kjeft for å være lobbyistfest, eller ‘tilkarringsveko’, som min gamle sjef og lokalpatriot Steinar Lundstrøm kaller det. Men det er også den største samlingen av politiske interesserte mennesker i Norge. Og de kommer fra alle samfunnslag og i alle aldre.
Skulle jeg si at jeg savner noe, så er det ikke mangel på arrangement, men heller involvering av publikum. Det vanlige er at man holder et innlegg med påfølgende debatt for helt til slutt å gi et par minutter til salen. Men jeg kunne tenkt meg mere folkelig innslag. Etter partilederdebatten kunne det for eksempel være en samtale mellom helt tilfeldig utvalgte folk som ble satt sammen i studio for å reflektere over kveldens evenement. Ok, så blir det da sagt mye dumt, men ikke så mye verre enn det partiledere kommer med. Definitivt bedre enn det makroøkonomer analyserer seg frem til!
Det er også noe merkelig med politikere som kommer til Arendal bare for å si det samme som de gjør i Oslo. Det blir liksom en revy på turne. Bedre ville det være om de satte seg på en pub og tok spørsmål fra salen. Her har de mye å lære av Trump. Den amerikanske president tar alle spørsmål, svarer så godt han kan, uten å konferere med medierådgivere. Si hva du vil om hans politikk, men dette er ekte råvarer. Det vi får servert av våre egne politikere er kun ultraprosesserte meninger.
Jeg ville også likt å høre mer om praktiske problemer med å gjennomføre enkle tiltak. Finansminister Jens Stoltenberg sa på scenen at 10-20 prosent av tiden går med til å utforme en fornuftig politikk, men 80-90 prosent går med til å selge den inn til befolkningen. Hvorfor er det så vanskelig? Fortell, fortell. I Arendal er jo politikkens svar på årsmøtet for Märklin-tog entusiaster. Vi bare elsker å høre om alle detaljer om vanskeligheter, intriger og eksotiske vogntog.
Mange med meg sier at det mest gøyale er de små treffene man har på gata, ved kaffemaskinen og sittende tilfeldig blant en gjeng for å spise lunsj eller ta seg en øl. Jeg kunne godt tenkt meg at man neste gang lagde mere piknik opplegg, med tyske øl-telt eller liknende som muliggjorde slike tilfeldige treff.
Trafikken er et problem. Nå har jeg vært på Arendals-uka i mange år. En ting jeg alltid har savnet er shuttelbusser. Hvorfor ikke ha gratisbusser som går regelmessig mellom Sørlandsbyene med droppunkt midt i Arendal sentrum?
-Så til saka (!), som de gamle AKPerne yndet å si, etter at de var ferdig med skjelle hverandre ut.
Ad norsk rikspolitikk. For hva det er verdt, kanskje ingenting (og gitt at jeg stemmer Arbeiderpartiet, ganske så subjektivt), så tipper jeg at dette var en god uke for de borgerlige partiene, med unntak av Høyre. Det var likeledes en dårlig uke for de rødgrønne, med unntak av Arbeiderpartiet. I sum økte sannsynligheten for et regjeringsskifte til høsten. Trur eg!
Lokalt lærte jeg mye om Agder gjennom ulike samtaler med venner og ukjente. Reindustrialiseringen av Agder tror jeg en bare kan glemme. En bør heller satse på skole, utdanning, forsvar og eldreomsorg. Mange nordmenn kommer til å flytte sydover på sine eldre dager. Godt mulig at jeg slår følge.
Men det er altså menneskene jeg traff på min vei som gjorde Arendalsuka så givende. Fra den hyggelige parkeringsvakten som hjalp varebilen min inn i en trang parkeringsluke, til den briljante og gifteklare journalist Lise Aanes som tok seg bryet med å intervjue meg for en kommende sending i Bankshift om lokalsamfunnene sin fremtid. Gjengen i Agder Sparebank tok raust nok godt vare på alle som var innom deres tradisjonsrike lokaler. En ære var det å kunne stille her for å fortelle om lokalsamfunnenes fremtid.
Og ingenting viser bedre for omverden at lokalsamfunnene har en strålende mulig fremtid enn nettopp det folkelige engasjementet i Arendal. Det er bare for resten av Norge å lytte og lære!
Det eneste som manglet var fyrverkeri!