I 1919 skrev den store økonomen John Maynard Keynes sin eneste bestseller: The Economic Consequences of the Peace. En bok som rystet de vestlige elitene med sine skarpe personangrep, med gode økonomiske analyser, og med kloke advarsler om hva den strenge fredsavtale, som ble vedtatt i Versailles året før, ville medføre geopolitisk.
I dag er det ikke like lett å lage en analyse av hvordan en fredsavtale for Ukraina vil påvirke verdensøkonomien, all den tid den ikke er ferdigforhandlet. Men noe kan vi ane.
En av de store tabbene ved Versailles var å pålegge taperen, Det tyske keiserdømme, så store erstatningskrav at tyskerne for alltid ville bli et kuet, fattig folkeslag. En skjebne de før eller siden ville gjøre opprør mot. Hitler ble bare (den verst tenkelige) agenten for dette nødvendige opprøret. Et annet knep var å frariste biter av Tyskland til sine naboland slik at det nye Tyskland ble mindre enn Imperiet var før krigen startet i 1914. Dermed la man grunnlaget for drømmer om gjenforening ved hjelp av militære angrep. Til slutt satset man på regime-forandring ved at keiseren måtte erstattes av et demokrati. Weimar-republikken ble nærmest påtvunget de tyske eliter, og fikk aldri fotfeste.
Denne gangen vil man neppe gjøre samme feil. Russland må trolig avstå noen av midlene som er oppspart, og nå frosset, i vestlige finansmarkeder, men ingen langsiktige erstatninger vil pålegges. Ingen territoriale krav vil rettes mot Russland i fremtiden, ei heller det å kreve de okkuperte ukrainske områder tilbake. Og ingen krav vil stilles til regimeforandring i russisk politikk.
Tvert imot er det i alles interesse å lage en farbar vei tilbake til det gode selskap av vestlige nasjoner for et Russland som avslutter krigen i Ukraina. Det er også hovedmålet til USA: Å få Russland vekk fra kinesisk dominans, med det håp om at regimet som etterfølger Putin vil søke å bli et så normalt vestlig land som det er mulig for et autoritært Russland å bli.
Så vi må regne med at Russland ganske raskt får normalisere sin eksport til de vestlige land. Etter flere år med sanksjoner, og tre år med krig, har imidlertid ikke russisk næringsliv så mye annet å tilby vesten enn råvarer og halvfabrikata. Her kommer russerne garantert til å få slippe til. Med et skakkjørt banksystem og et rettsvesen ingen kan stole på blir det ikke lett for russerne å gå fra en krigs- til en fredsøkonomi. Her må vestlige nasjonalstater gi eksportgarantier som trolig blir upopulære hos velgerne. Men slik var det også da de allierte måtte hjelpe til med å bygge opp Vest-Tyskland på 1950-tallet.
Ukraina derimot vil komme til å få mere hjelp enn de kan bruke til sunne formål. Her står investorer og regjeringssjefer i kø for å satse. Om få år vil Ukraina være preget av fred, demokrati og astronomiske vekstrater i økonomien.
Mange spår at råvareprisene, og da spesielt oljeprisen, vil falle mye i tiden fremover. Til det er å si at oljeprisen er allerede kraftig ned fra nær 80 dollar per fat ved årsskiftet. Dessuten var det allerede priset inn i kurven for oljeleveranser til fremtidig levering et fall fra 66 til 64 dollar per fat. Mange land kommer til å fylle lagrene sine med olje når vi nærmer oss 60 dollar fatet. Det vil også ta tid å gjenåpne de russiske gassledningene til Vest-Europa.
Likevel er det langsiktige bildet klart. Når freden måtte melde seg må vi nedjustere forventingene våre til olje- og gassinntekter til norske selskaper og til den norske stat.
Gjødsel, korn, uran og metaller kan også oppleve prisfall skulle slusene for frihandel med Russland åpnes raskt.
For rentene er bildet sammensatt, man får lavere inflasjon, noe som trekker rentene ned, men bedret lønnsomhet i næringslivet og lavere prisvekst i perioden hvor råvareprisene er fallende. Selv vil jeg tro at sentralbankene vil tenke seg nøye om før de tar store steg. ESB vil nok sitte på hendene sine og avvente situasjonen for å se hvordan lønnsveksten utvikler seg.
I valutamarkedet kan en regne med at euroen vil styrke seg. Fred i Europa er av større fordel for europeisk næringsliv enn for det amerikanske eller det asiatiske. Men her vil nok mye avhenge av storpolitikken. Forblir det geopolitiske bildet urolig kan den allmektige dollaren fortsatt holde seg sterk.
Den berømte amerikanske historikeren Kotkin sa en gang at for det meste av tiden så betyr geopolitikk ingenting, men noen ganger betyr det alt!
Vi kan bare krysse fingrene for at vi er vei over i en tid hvor geopolitikk skal bety stadig mindre.