–Jeg har ikke en krone å gå på! Slik tenker jeg at enhver finansminister starter forhandlingene om vårens dyreste eventyr: Revidert Nasjonalbudsjett.
Og det er helt naturlig. Det å holde krittstreken for oljepengebruken synlig for alle gir en viss struktur og disiplin på kjøpslåingen til langt på natt, dag ut dag inn, før en endelig avtale om revisjon av fjorårets forslag til statsbudsjett for 2025 er på plass.
Men bruken av oljepenger er kanskje den minst viktige dimensjonen av budsjettet. Man skal kunne bruke 3 prosent av Oljefondet fordi man tror at dette er noenlunde den realavkastningen som fondet genererer. Dette er et høyst usikkert tall.
Om lag 70 milliarder kroner av oljepengebruken går til nettorealinvesteringer som bruer, tunneler, sykehusbygg med mer, som på ingen måte kan kalles forbruk. Norge har da også en formidabel sparerate sammenlignet med andre land.
Penger har vi altså nok av. Nei, det viktigste er om endringer i statsbudsjettet øker inflasjonstrykket, ikke om vi måtte tære på noen slanter av fondet. Altså om revisjonene av budsjettet bidrar til økt lønns- og prisvekst og dermed reduserer muligheten for rentekutt i tiden fremover.
Av de mest omtalte forslagene til endringer i årets RNB er det tre større forslag som kan tenkes å gi husholdningene en så stor økning i kjøpekraften at det kan tenkes å gi økt inflasjon:
- Lavere avgift på nettleie, (Arbeiderpartiet)
- Gratis barnehager (Sosialistisk Venstreparti)
- Kutt i matmomsen fra 15 til 10 prosent (Senterpartiet)
Når husholdningene og bedriftene får hjelp av staten med strømprisene er det kanskje greit å bygge ut kabler til kontinentet? Da vil en jo kunne maksimere de langsiktige inntektene fra kraftproduksjon, noe husholdningene skånes for via ulike ordninger for strømstøtte.
Når barnehagene får økt trøkk som følge av at tjeneste deres blir gratis, kunne en kanskje sluppet opp, og nærmest oppmuntret til, aupairer som kunne komme i tusentalls til Norge for å dempe presset på barnehagesektoren?
Og makta til matbaronene kan kun stoppes ved å åpne opp for mer import av mat. Øker du etterspørselen etter mat ved å senke matmomsen vil bøndene bruke tid på å øke produksjonen i takt med den økte kjøperviljen. Slipp utlendinger til.
Dette er bare forslag. Poenget er å vise at når man øker etterspørselen, bør man også søke rausere løsninger for tilbudssiden.