Hvilken forskjell en dag kan utgjøre?
I går fikk vi den høyeste topp med rekordsterke boligpristall for januar. I dag utforsket vi nye bunner med rekordsvake tall for igangsettingen av bygg (boliger +andre bygg). Uten hjelp venter ragnarokk for mange av våre bygningsarbeidere.
Og topp i priser og nedturer i nybyggingen henger sammen. Henge sammen gjør de i et samfunn med reguleringer som vi velger oss – uten hensyn til hva det måtte bety for pris og volum i boligmarkedene.
Det leder i siste instans til luftige mål av type 130 000 boliger før 2030, fra politikere som selvfølgelig er helt løsrevet fra den samfunnsutvikling som politikerne selv har forårsaket. Og helt uten konkret hjelp å tilby.
La oss ta elementene hver for seg.
- Hvor skal folk bo?
Det avhenger av næringsveier, noe som i økende grad avhenger av hvor vi lokaliserer offentlig sektor, all den tid dette har blitt vår største og raskest voksende næring. Når du plasserer Storting og Regjeringskvartal i Oslo sentrum, skaper du en dynamikk som sikrer at det er i nærheten av disse institusjonene som de rikeste og meste vellykkete av oss vil bo.
Når du fører en landbrukspolitikk som bidrar til en halvering av antall jordbruksbedrifter i dette årtusen, vil du likeledes sikre at den overskytende befolkningen søker seg jobber i byene. Bygdene avfolkes blant annet fordi vår matindustri blir stadig mer effektivt.
En selvforsterkende trend. Nå skulle en tro at det lot seg gjøre å pendle, men trafikale løsninger holder ikke tritt med byenes vekst. Hvilket får kloke hoder til å ønske seg å bo mest mulig sentralt.
Ekstrapolerer vi dagens politikk inn i fremtiden, vil halvparten av befolkningen i årene fremover havne i fylker og kommuner som omkranser Oslo-fjorden.
2. Tekniske standarder og nabolag
De tekniske bedringer og forskjønnelser av nabolag som folk har betalingsvillighet for, fanger markedskreftene fint opp og makter å realisere. De krav derimot som myndighetene pålegger uten at noen boligkjøper har bedt om det, som universalstandard, energieffektivitet og tilgang til bomberom driver kostnadene opp som rent tap for boligkjøperen.
Spør deg selv. I valget mellom to leiligheter har du:
a) en tilpasset handikappede, utstyrt med balansert ventilasjonsanlegg og med tilgang på bomberom. Den har energiklassifisering B.
b) den andre leiligheten har intet av dette og er i energiklasse D.
Hvor mye mer er du villig til å betale for den ene fremfor den andre?
Også nabolaget er viktig. Der hvor jeg bor har man puttet en halv milliard i et fellesanlegg for barnehage, skole og fritid. Parkanleggene er supre. Alt påspandert av en rik kommune som ikke har behov for eiendomsskatter.
I en fattig kommune derimot?
3. Adgang til lån
Senkete krav til egenkapital har gitt prisene til småleiligheter og billige boliger et hopp. Skulle vår ellers så strenge boliglånsforskrift forsvinne, kan man se et prisløft også på de dyrere objekter.
4. Byggekostnader
Selvfølgelig litt ute av politikernes kontroll, men en må regne med at byggekostnadene stiger noenlunde i takt med lønnsveksten. I år hvor det er krig vil kanskje manglende tilgang på byggematerialer drive byggekostnadene til rekordhøye nivåer, mens de kan falle tilbake igjen etter at freden senker seg over Europa. Renteøkninger bidrar også til høyere byggekostnader, noe som vil reverseres ved rentekutt.
Så i sum måtte boligpolitikerne, hvis vi da hadde hatt noen, tatt innover seg verden av i dag når det gjelder:
-regionale endringer,
-tekniske krav,
-adgang til lån og
-byggekostnader,
før de uttaler seg om boligmarkedene.
Vår statsminister kommer som sagt i disse dager med et hårete mål på 130 000 nye boliger frem til 2030. Kjapp hoderegning tilsier at dette blir 26 000 enheter per år. Dette i relieff til de 18 800 vi ga igangsettingstillatelser til i fjor.
Jeg undres over hvilke av mine overnevnte områder han kommer til å påvirke i sine heltemodige forsøk på å få dette til?
Det skal bli artig å følge med på hva regjeringen kan få til, men kall meg gjerne for en skeptiker. Jeg har hørt utallige politikere på venstresiden, som ikke vet bak frem på en hammer, tale oppglødd om hvordan de skal få bygget sitt Jerusalem på en eller annen knoll i gamle mor Norge. men det var det med å bevilge pengene som skal til, og få stukket spaden i jorda.
Ja, det var det da.
Inntil man er villig til å endre på overnevnte politikkområder tipper jeg at vi fortsatt vil se elendige byggetall, noe som naturlig nok gir tøying av friske rekorder for boligpriser i annenhåndsmarkedet.
Akkurat som Tina Turners beste låt noensinne, kanskje den beste poplåten noen gang laget, med stadig høyere topper og dypere bunner der Turner drar på.