Er du bekymret, bør du kanskje skalke lukene, og laste opp med hermetikk. Alternativt kan du være fatalist, trekke på skuldrene, og ta det som måtte komme. Min foretrukne strategi.
Det er uansett verdt å følge med på oddsen for en ny krig i Taiwan-stredet, all den tid Xi Jinping har lovet sine landsmenn at Kina kommer til å ta Taiwan før han går av som øverste leder. Xi, som i år fyller 72, kaller det gjenforening, men gitt at Taiwan ikke ønsker å ha noe med kommunistene å gjøre, må det trolig våpenmakt til for at Kina skal sikre seg det de anser for å være en kinesisk provins, ingen selvstendig stat.
Russlands Putin har noe av den samme holdning til Ukraina som Xi har til Taiwan. Allerede for mer enn 20 år siden var Putin klar på at han ikke kunne akseptere at Ukraina var en selvstendig nasjon, men måtte forstås som en vasallstat for det russiske herrefolket. Mange europeiske politikere lukket øyene for dette faktum. Deres beste unnskyldning må være at de trodde at med tid og stunder ville enten Putin bli borte, eller så ville de klare å få han til å skifte mening.
Uansett utfall av Ukraina-krigen står Russland overfor en demografisk katastrofe med anslagsvis 700 000 skadde og drepte i denne snart tre år gamle krig. Skulle Putin tape krigen, og bli styrtet, er det ikke godt å si hva som skjer. Finnene, som kjenner Russland bedre enn vi gjør, forbereder seg på alle eventualiteter.
Disse to herrer har virkelig store ambisjoner.
De prøver å bryte opp det amerikanske hegemoniet som har sine røtter fra etableringen av Det internasjonale pengefondet (IMF), et system som hadde den amerikanske dollar som sitt nav. Nye valutaer kunne slippe til etter hvert som de ble konvertible. Men selv i dag er dollaren verdens dominerende reservevaluta.
IMF stilte krav om balanse i utenrikshandelen. Hadde et land store underskudd, måtte det gjennomføre både strakstiltak (gjerne devaluering, renteoppgang og skatteøkninger) og strukturreformer med markedsliberalisering og mer frihandel. Alt til stor glede for Wall Street.
En kan si at IMF gjorde jobben sin nesten for godt, da milliarder av mennesker har blitt rike nok til at de i dag kan ta opp kampen mot USA.
Litt ironisk var det et av verdens råeste, og mest suksessfulle meglerhus, Goldman Sachs, som først tok i bruk benevnelsen BRICS-land (Brazil, Russia, India, China og South Africa), I dag er dette blitt en merkevare for kampen mot vestlig overherredømme i verdensøkonomien. Egypt, Etiopia, De forente arabiske emirater, og Iran har sluttet seg til. Indonesia er sistemann, og meldte seg inn nå på nyåret.
Trump har sagt klart ifra at alle forsøk på å undergrave dollarens stilling er fiendtlige handlinger, og truer voldsomme tariffer for de som måtte prøve seg på slikt. Vi bør være på amerikanernes side. Med halvparten av Oljefondet plassert i USA, har vi om lag 10 000 milliarder gode grunner for å heie på Trump.
Kina, som er på vei inn i sitt tredje år med deflasjon, vil rammes hardt av Trumps nye tariffer. Kommunistpartiet har derfor nå måtte gjøre bedring av husholdningenes økonomi sin topp prioritet.
Økonomer flest er skeptiske til alle de bebudete tariffene og sanksjonene Trump trolig vil innføre mot Kina, men de har fordelaktige geopolitiske virkninger. Jo svakere kinesisk økonomi blir, desto mindre sannsynlig er det at Xi Jinping tar sjansen på en global storkrig.
Europa later til å få skuffende svak vekst også i år, men lider også av alvorlige strukturelle vansker. De fleste europeiske samfunn er langt mindre teknologisk avanserte enn USA og Kina er. EUs økonomiske sovepute har vært kjøp av billig gass fra et diktatur (Russland) finansiert ved salg av overprisede luksusartikler til et annet (Kina).
I Tyskland, med samme BNP i dag som i 2019, viser galluper at det blir kaos etter parlamentsvalget i februar. I Frankrike er EU-skeptikeren Marie Le Pens parti på vippen i parlamentet, og hun ligger an til å vinne det neste presidentvalget i 2027.
Norge må tenke seg litt om. Skal vi fortsette å være aktivister på den internasjonale arena, med fare for at vi bli virvlet inn i konflikter som er for oss uvedkommende, men som kan skade vårt forhold til stormaktene? En lek med ild.
Kanskje skulle vi heller bli fotsoldater i amerikanernes tjeneste? Neste gang Elon Musk, som mange tror er Trump-administrasjonens mektigste mann, ber om noen milliarder i lønn fra et av sine selskaper så bør kanskje Oljefondet gi sin støtte.
Som finnene må også vi forberede oss på alle eventualiteter. På noen få dager i februar 2022 gikk finsk NATO-medlemskap fra å være utenkelig til å bli uunngåelig. Norge må lage beredskapsplaner hvor vi raskt kan ta imot store militære styrker og eventuelt bli fullverdige EU-medlemmer, hvis det skulle bli tvingende nødvendig.
Selv fatalister bør forberede seg på det verste.