Allmenn forvirring om produktivitet

by | 05. October 2024 | Internasjonal økonomi, Norsk økonomi

Det første jeg gjorde som nyutdannet student, var å jobbe på et forprosjekt om produktivitetsmåling i statlig sektor. Et spennende arbeid jeg lærte mye av, ikke minst takket være den dyktige professor Finn Førsund som var en pioner i å måle produktivitet i tjenesteytende næringer.

Dette var så langt tilbake i tid som 1989, men mye basal kunnskap fikk jeg da. Her er noen poeng:

  1. Kronekursen er ikke svak på grunn av produktiviteten. Kausalsammenheng går motsatt vei. Når krona er sterk og lønningene høye i nivåforstand, er det bare de aktiviteter som har høy økonomisk verdiskaping som lønner seg. Da er produktiviteten høy. Når krona derimot er så svak, og lønnsmoderasjonen tar overhånd, er det mange aktiviteter med minimal verdiskaping som lønner seg. Krona svekker seg ikke på grunn av at produktiviteten er lav, men den svake krona vil over tid sikre lav produktivitet for den arbeidskraften næringslivet tar i bruk.
  2. Det begrep som vises til overfor er arbeidsproduktivitet. Denne avhenger av så mangt, ikke minst innsatsen av naturressurser, kapital og energi. Sløser vi med nok med andre innsatsfaktorer kan du få nær sagt så høy produktivitet på arbeid som du vil. Et fall i arbeidsproduktiviteten som følge av at vi priser energivarer høyere, verner natur, eller lar være med å sløse med kapital, kan godt være en fornuftig utvikling for det norske samfunn. 
  3. Hvis vi klarer å få mange trygdede ut i arbeid, vil trolig produktivtetsveksten falle dramatisk, da denne gruppe har lavere ytelsesevne enn de som allerede er i jobb. En ønsket utvikling spør du meg, men lavere produktivitet per arbeider i gjennomsnitt blir det.
  4. Likeledes er det grunn til å håpe på en rausere bemanning per pasient i eldreomsorgen. Men dette er nok et tiltak som vil redusere produktivitetsveksten per arbeider i gjennomsnitt.
  5. Det er ikke produktiviteten til arbeidskraft som er avgjørende for investeringsviljen i Norge, men produktiviteten til kapitalen som tas i bruk.  Her kan man rette baker for smed. Du bør altså ikke fokusere på arbeidsproduktiviteten som årsak til utgangen av sparemidler fra gamlelandet. Dette skyldes heller at kapitalen forventes å ha lavere produktivitet (avkastning), etter skatt, hjemme enn ute. Det kan til og med hende at der det er forrykende sterk vekst i produktiviteten til arbeidsstokken, så skyldes det så mye sløsing med kapital, at folk BØR sende pengene sine ut av landet snarest. Det var tilfelle i oppløpet til finanskrisen i Sør-Øst Asia på midten av 1990-tallet, da økonomene ble blendet av høy økonomisk vekst per arbeider, uten å forstå at det skyldes massive doser kapital som dessverre gikk tapt med tid og stunder.

Det eneste jeg vet om produktivitet er at vi bør alltids søke å prise alle innsatsfaktorer, natur, kapital, arbeid og alle andre innsatsfaktorer riktig. At produksjonen bør konkurranseutsettes så langt råd er. Og at vår samlete investeringsvilje er høy nok til at tilgjengelige teknologier blir tatt i bruk.  

Skulle jeg da prøve meg på å forstå de senere års kapitalutgang fra Norges private sektor, vil jeg forsøke meg med denne historie:

Fra 2023 til dag har den forventede forskjell i avkastning mellom det å investere sparemidler hjemme vs. ute forverret seg sett med norske øyne. Netto finansinvesteringer fra norske og utenlandske investorer har bidratt til en kapitalutgang som kun stagges av at Norges Bank holder renten vesentlig høyere enn våre naboland, noe som også presser OPP avkastningen (produktiviteten) til arbeidende kapital i norske husholdninger og bedrifter fordi vi alle tvinges til å være langt mer forsiktig med bruken av kapital. Transportfirmaer kjøper ikke inn nytt utstyr når kapital er dyr. Husholdninger bytter heller ikke ut gamle PC-er og andre produktivitetsfremmende dippedutter og dingser. Den reduserte bruken av kapital vil over tid dessverre bidra til å redusere det vi får ut av arbeidstokken; arbeidsproduktiviteten blir lavere enn den ville ha vært med lavere rente.

Fint da (for arbeidsmarkedet) å ha en relativ svak kronekurs. Holdes rentene (kapitalkostnadene) høye, mens krona er svak (og dermed norsk arbeidskraft forblir billig) vil produktiviteten svekkes over tid.

Nei, det er ikke lett å måle produktivitet. Førsunds banebrytende arbeider på 1970-tallet var å sammenligne antall saker som ble behandlet ved norske trygdekontor. Han rangerte dem og beregnet gjennomsnittsverdier. En nyvinning i forskningen knyttet til produktivitetsutviklingen i tjenesteytende sektor. Av ren nysgjerrighet besøkte han det mest produktive kontoret i Norge – på en plass ingen kunne tru at nokon trygdede kunne bu.

Til sin overraskelse var lederen av dette kontor en eksentrisk fyr, nær sinnsforvirret virket han å være. -Ja, det er lett å forstå, svarte hotellvertinnen i bygda, da Førsund sjekket inn og delte sine erfaringer. – På det kontoret jobber to damer som hater hverandre, og den eneste måte de får hverdagen til å gå i hop er at han er tilstede, selv om han ellers gjør ellers fint lite av seg. Han ble hyldet som leder av det mest effektive trygdekontor i Norge, men hans lederskap var elendig. Det var andre forhold – hatet mellom damene – som gjorde kontoret svært så produktivt.

Et lite eventyr fra virkeligheten som har bidratt til at jeg alltid føler meg litt forvirret når folk maser om betydningen av produktivitetsøkninger i tjenesteytende sektorer av økonomien.

Selvfølgelig skal vi utvikle og, aller viktigst, ta i bruk nye teknologier. Vi skal samhandle best mulig med hverandre og organisere hverdagen mest mulig fornuftig. Det betyr imidlertid ikke at arbeidsproduktiviteten bør maksimeres hvis det går på bekostning av natur, på kapitalavkastningen og krever enorme mengder subsidiert energi.

I moderne tid har jeg gitt opp troen at det er så viktig med høy produktivitet: Det viktige er at vi alle er aktive i konkurranseutsatte stillinger, driver med noe som vi trives med, og får et økonomisk utkomme vi syntes er helt ålreit.

Alt annet er jag etter vind.  

Kategorier

Siste innlegg