–Does Norges Bank play on Manchester United? sto det på veggen i et av meglerhusene jeg besøkte i London på 1990-tallet. Meglere hadde da trolig tjent så store summer på å spekulere i norske kroner at de trykket vår sentralbank til sine bryst.
I dag tviler jeg på at det står noe slikt i tradisjonsrike meglerrom. Til det er norske kroner blitt en for marginalisert valuta til å bry seg med. Forskere konkluderer på generell basis at bevegelsen til små valutaer vanskelig lar seg forklare med deres økonomiske nøkkeltall. Like greit er det å spå at krona vår sin utvikling følger en ‘random walk’ prosess.
Den anerkjente professor Ragnar Nymoen publiserte i år et notat hvor han konkluderer med at det mest fornuftige er å si at kronekursen er like umulig å spå som kursen på andre små virrende valutaer. Her fra sammendraget:
På samme måte som i utlandet er det heller ikke støtte for en robust sammenheng mellom depresieringsraten og realvalutakursen (en PPP-mekanisme), eller mellom depresieringsraten og (nivået på) rentedifferansen overfor utlandet. Dette er fakta som viser at en autonom tilfeldig gang prosess for valutakursen er et relevant utgangspunkt for modellering av lønnsvekst, prisinflasjon og valutakurs.
Det å gjøre rentepolitikken avhengig av en uforutsigbar krone må kunne kalles hasardspill, ikke trygg styring.
Det er vanskelig å vite hvorfor krona er så svak som den er i disse dager, men uansett årsak må det henge sammen med en betydelig kapitalutgang fra Norge. Krona svinger rundt en fallende trend til tross for solide overskudd i utenriksøkonomien, også når vi korrigerer for Oljefondet, (med tilhørende behov for å kjøpe kroner), og en høy rentedifferanse til våre naboland (som burde stimulere til etterspørsel etter kroner).
Byggebransjen avspeiler denne manglende investeringsvilje i gamlelandet, og er på vei inn i den dypeste bølgedal siden den store norske finanskrisen på 1990-tallet.
En bølgedal som blir stadig dypere jo mer Norges Bank hever renten. Også i 2025 må vi regne med nedgang i boliginvesteringene.
Det er imidlertid en gåte hvorfor ikke folk kjøper rentebærende bankpapirer i norske kroner, men heller foretrekker japanske yen, sveitserfranc og ikke minst svenske kroner.
Siden årsskiftet har svenskekronen svekket seg med 4 prosent mot euro, mens vår egen krone er ned 6 prosent. Vi svekker oss altså ikke bare mot store valutaer, men også mot vårt naboland som har klart lavere renter enn vi har. Sverige er troendes til å kutte rentene med halvannet prosentpoeng frem til jul 2025.
En annen måte å forstå disse endringer er at 4 prosent av kursfallet mot euro skyldes skepsis til Skandinavia, mens de to siste er en særnorsk premie. Hvis den særnorske risikopremien fortsetter, må vi ha en vedvarende renteforskjell til utlandet ene og alene fordi vi har en virrende, tendensielt svak valutakurs.
Virkningene av dette kursfallet er mange. Ja, vi får noe bedre kostnadsmessig konkurranseevne, men i økende grad tar næringslivet i bruk utenlandsk arbeidskraft. Disse kan oppleve kronefallet som et lønnskutt og derfor heller foretrekke å jobbe i et Euro-land.
Enda verre er det for offentlig sektor som har mindre evne til å heve lønningene til sine utenlandske arbeidstagere enn private bedrifter har. I mange sykehus som allerede sliter med bemanningen er ti prosent av de ansatte utlendinger. Krisen for helsepersonell vil forverres.
Importprisene vil naturlig nok stige. Noen vil si at det er en fordel å få noe bedre konkurranseevne fordi da kan utenrikshandelen bedres, men Norge har mer enn nok valuta fra før.
Jeg har tidligere kritisert utøvelsen av pengepolitikken all den tid renteøkninger gjør vel så mye skade som gavn på produksjon og inflasjonsforventninger. Den grusing av byggebransjen Norge i dag foretar kommer til å skaffe oss masse inflasjonsproblemer mot slutten av dette tiåret i form av stigende husleier, hotellpriser og i tjenesteproduksjon som foregår i stadig dyrere lokaler. Men jeg vil ikke være for hard med mine gamle kollegaer i sentralbanken. De bare gjør hva de er opplært til å gjøre i et regime med inflasjonsstyring.
Ville vi ikke vært bedre stilt med et annet regime? Det mest nærliggende her er å knytte oss på euroen, med en fast kroneverdi som markedet bes forholde seg til. En verdi som av og til vil testes ut av spekulanter, men uten at det skulle by på store problemer for sentralbanken vår å takle.
Når krona svinger mye så mye som nå, er det fare for at hele økonomien må slenge med. Takket være at handlingsregelen for bruk av oljepenger er definert i kroner vil en svak kronekurs trigge ekspansiv finanspolitikk. Dyre lønnsoppgjør i industrien, som slår inn i økonomien via frontfagsmodellen, får vi også når krona er svak. Og når utlendingene holder seg vekke vil bristen på arbeidskraft forverres.
Denne komboen av svak krone, fete lønnstillegg og ekspansive politikere tvinger naturlig nok Norges Bank til å heve rentene. Det lille vi har igjen av byggebransje vil da også kunne gå fløyten.
Nei, dagens system har overlevd seg selv. Før ga en robust økonomi, gode renter med tilhørende fornuftig og stabil kronekurs. Nå er det i sannhet halen som logrer hunden, med svingninger i kronekursen som slår inn i inflasjonen, finanspolitikken, og lønnsoppgjørene med drepende resultater for en utsatt byggebransje etter hvert som Norges Bank tvinges til å svinge rentepisken. Og renta blir varig høyere enn i Euro all den tid investorer må ha kompensasjon for at krona svinger så mye rundt en fallende trend.