Noe av det underligste som har skjedd i dette ti-året er at Norge velger å gruse boliginvesteringene. Helt unødvendig, og det i forkant av en langvarig vekstperiode for norsk økonomi.
Her er de viktigste virkninger av dette politiske valg:
a) Det bidrar til svakere konjunkturer: redusert BNP, lavere sysselsettingsvekst, lavere lønnsvekst og forhåpentligvis også da lavere renter enn vi ellers ville ha hatt.
b) Antall konkurser og personlige tragedier øker. Tusenvis av unge menn som sliter med å etablere seg, få dame, kjøpe bolig og skaffe seg en meningsfull tilværelse får nå en røff start på sitt yrkesliv. Med tid og stunder får vi færre ekteskap, færre barn og flere unge med psykiske problemer.
c) Over tid vil lavere boligbygging gi økt boligmangel og press på husleier. Noe som i sin tur vil drive boligprisene opp.
d) Fallet i byggekostnader er også midlertidig. Over tid vil både banker og arbeidsfolk kvie seg for å drive med boligbygging. NAV anslår at tusenvis av boligbyggere har forlatt Norge til fordel for sine hjemland. Banker må ha ekstra betalt for å gi byggelån etter årets konkursbølge. Takket være dagens unødvendige grusing av boligbyggerne vil de langsiktige grensekostnadene ved boligbygging stige.
e) En kan se for seg en tre trinns prosess som vi kjenner igjen fra teorier om svinesykler i produktmarkedene:
Først gruses investeringene
Deretter fyker prisene på brukte boliger i været
Etter at bruktboligprisene har blitt høye nok i forhold til de nye langsiktige grensekostnadene for boligbygging, så kommer boligbyggingen i gang igjen
Til slutt har boligprisene steget så mye at nybygg tar av igjen, men det etter at kostnadene ved å bygge har steget til langt høyere nivåer enn før
f) I mellomtiden har inflasjonen målt ved KPI tatt seg kraftig opp, da de inflatoriske virkninger av boligmangel langt overgår de initiale prisdempende effekter av alle slag som kollapsen i boliginvesteringene hadde. Deflatoriske virkninger som uansett fases ut etter hvert som boligsektoren stabiliseres på et minimert nivå.
Fortsetter vi med dagens feilslåtte pengepolitikk vil Norges Bank da mote virkningene på KPI av at husleier skjøt i været som følge av kollapsen i boligmarkedet, med nye renteløft som destruerer det lille som måtte være igjen av vår boligbygging.
g) Store endringer i inntekts- og formuesfordelinger. Fattige unge arbeidere tvinges til å leie da de sliter med å få seg jobb. Boligeiere blir stadig rikere og får store formueshopp takket være at den økonomiske politikken innrettes slik at boliginvesteringene gruses. Det er nesten tragikomisk at det er sosialister som er arkitektene bak denne utviklingen.
Så hvorfor forårsaker Arbeiderpartiregjeringen, Finanstilsynet og Norges Bank dette?
Vel, noen vil si det er et spørsmål om prioriteringer av hva staten bruker penger på, av hva slags skatter vi har, av innretningen til boliglånsforskriften og av rentene vi velger å sette.
Her er noen forslag til å løse flokene:
- Lett på boliglånsforskriften
- Øk rentefradraget i på selvangivelsen med 5 prosentpoeng for hver kvarting Norges Bank øker renta.
- Staten kan kjøpe boliger som er usolgte
- Norges Bank kan senke rentene hvis de velger å fokusere på de langsiktige inflatoriske virkninger dagens høyrentepolitikk har.
Mulighetene er mange til å gi oss en bedre løsning enn vi har fått i dag.
Ser en på de siste prognoser fra Statistisk Sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet tror elitene at boliginvesteringene spretter tilbake til neste år. Men med dagens lave igangsettingstall virker dette som et stadig mer urealistisk scenario. Det meste som skal bygges neste år må jo igangsettes i år.