I dag er det mye fokus på Norges Banks kommende rentebeslutning, fordi en endring i bankenes innskuddsrente i sentralbanken vår (foliorenten) påvirker sterkt husholdningenes boliglånsrenter.
Men det er lang vei fra Bankplassens rente for innskudd i sentralbanken til den lånerente du belastes for reelt og etter skatt.
Kanskje kan vi gjøre noe med de andre elementene i dine lånekostnader, som kunne oppveie effekten av endringer i foliorenten?
Tabellen nedenfor tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås (SSBs) siste Økonomiske Analyser (fra desember i år).
Kolonne 1 viser lånerentene ved rammelån i gjennomsnitt for året. Til neste år vil den nesten være tre ganger så høy som under pandemiens nedstenging.
Kolonne 2 viser hva inflasjonen var, er og forventes å bli, mens 3 viser realrenten for et rammelån gitt de to første kolonnene.
Men det som er viktigst for de fleste som har boliglån er hva du betaler etter skattefradraget på 22 prosent, noe som vises i Kolonne 4.
Kunne satsen endres ved å gå midlertidig fra 22 til 32 prosent, men kun for husholdninger?
Forskjellen på kolonne 4 og 5 viser hva dette kan bety for realrenten etter skatt for et typisk rammelån.
Det man får til ved å se på rentefradraget og rentenivåer i sammenheng er en mulighet til å ha to lånekostnader (etter skatt):
Én for pengemarkedet og valutaspekulanter
Én for husholdningssektoren.
Et halvt prosentpoeng i renteheving nå, for å sikre en sterkere kronekurs, ville kunne ha katastrofale konsekvenser for boligmarkedene våre. Men justeres satsen for rentefradraget nok, vil det kunne ende med å styrke norsk økonomi. Vi får en sterkere kronekurs og håp for boligmarkedene.
Av kolonne 6 og 7 ser vi at SSB selv uten videre rentehevinger forventer en historisk sterk nedgang i boliginvesteringene. Og det til minimale nivåer. Nivåer som ikke henter seg inn igjen på noen betydningsfull måte før i 2026. Titusenvis av arbeidsfolk vil rammes hardt. Mange må gi opp hytte, båt, bil og bolig under den kommende, varslede krise.
Heves rentefradraget fra 22 til 32 prosent, vil mye av en eventuell renteheving på et halvt prosentpoeng bli oppveid av økt skattefradrag. Realrenten etter skatt vil ikke øke nevneverdig, men kronekursen kunne kanskje fått seg et kraftig løft hvis Norges Bank var den eneste sentralbanken som forfulgte en slik strategi.
Dette blogginnlegg er bare ett eksempel på hva en kan få til hvis det blir en sterkere koordinering av penge-, finans-, skatte- og kredittpolitikk. Kommer jeg på flere kombinasjoner kommer de i løpet av julefreden.
Finnes det innvendinger?
Mange vil påpeke at en heving av satsen for rentefradraget er en gavepakke til de rike, som jo gjerne har både mer eiendom og tilhørende gjeld enn fattigfolk har.
Kommer det ikke motgående tiltak vil også finanspolitikken bli mer ekspansiv. Men dette kan også også sies å ha noen positive sider. Ja, inflasjonspresset i økonomien øker som følge av at oljepengebruken øker noe, men vi vil også nærme oss handlingsregelen for oljepengebrukens magiske 3 prosent. En sterkere kronekurs kan oppveie de inflatoriske effekter av slappere finanspolitikk.
Hvis skattlegging av innskuddsrenter og lånerenter avviker fra hverandre, åpner det også for en problematisk arbitrasje i rike husholdninger som kan tenkes å låne med 32 prosents fradrag og plassere i noe som de betaler 22 prosent for sine investeringers avkastning.
En mulighet her er å varsle at rentefradraget skal normaliseres tilbake til 22 prosent etter hvert som rentene også normaliseres på lavere nivåer.
Vi har i dag en alvorlig krise i boligmarkedene våre som kommer garantert til å gi langvarig skade for det norske samfunn. En krise som SSB spår vil forverres neste år. Derfor økt rentefradrag som et krisegrep.
Etter hvert som boliginvesteringene henter seg inn igjen, vil det være naturlig å gå tilbake til samme sats på rentefradraget som vi hadde før dyrtida tok oss.