Teoriene for den nye tid

by | 08. April 2023 | Uncategorized

“Practical men who believe themselves to be quite exempt from any intellectual influence, are usually the slaves of some defunct economist. Madmen in authority, who hear voices in the air, are distilling their frenzy from some academic scribbler of a few years back”

― John Maynard Keynes

‘Den keynesianske revolusjon’ kalles gjerne overgangen til en tid hvor man styrte økonomien ved hjelp av det vi i dag kan gjenkjenne som penge- og finanspolitikk. Utviklingen av nasjonalregnskap og økonometriske modeller, som gjorde det enklere å beregne de mange virkningene av virkemiddelbruken fra det offentlige på samfunnsøkonomien, ble helt nødvendig for at politikere skulle kunne styre økonomien på en klok måte. Dessverre kom begge deler først på plass på 1940-tallet.

Inntil da måtte politikerne bare håpe og tro at politikken deres fikk den ønskede virkning. På 1930-tallet hadde man bare mer abstrakte argumenter fra Keynesianerne for å drive frem en aktivistisk økonomisk politikk. Den bærende idé var at så lenge det var massearbeidsledighet (og det var det i de fleste alle vestlige økonomier på 1930-tallet) så kunne den ‘effektive’ etterspørsel etter varer og tjenester styres av myndighetene, i den grad statsfinansene tålte det. Det å skape full sysselsetting var i hovedsak en teknisk oppgave hvor renter og budsjettunderskudd kunne doseres slik at hele folket kom i arbeid. En oppgave som ble enklere å løse hvis man fikk med seg folket, dets bedrifter, og politikere med på reisen. Men dessverre var det ingen demokratisk valgte ledere som stolte på rådene de fikk fra Keynesianerne.

Konservative krefter, som stilte seg skeptisk til den nye verden, må sies å være unnskyldt for at de ikke ville kaste samfunnet ut i en slik ukjent verden. Til tross for Keynes sine beroligende ord om at Storbritannia hadde råd til å sette den samlede etterspørsel etter varer og tjenester der landet ønsket at den skulle være, var selv Arbeiderpartiets statsminister sterkt skeptisk. Han kunne ikke forstå at Keynes kunne ha rett. Kun sparing kunne hjelpe britene til økonomisk fremgang. Det var nesten noe umoralsk med anbefalingen om store underskudd i de offentlige finanser.

For Keynes derimot var massearbeidsledighet et problem som var like lett å løse for gode økonomer, ved prøving og feiling med penge- og finanspolitikk, som det var for gode tannleger å fikse tenner. Storbritannia hadde råd til hva som helst!  

Heller ikke Roosevelt ble komfortabel med å holde store føderale underskudd. Hans møte med Keynes gikk ikke så bra, selv om Keynes var en varm beundrer av presidenten. Ikke for siste gang skulle en amerikansk president se på sin økonomiske rådgiver som en virkelighetsfjern akademiker.  

The New Deal – Roosevelts økonomiske strategi – hadde fint lite å gjøre med de nye teorier. En av presidentens rådgivere, Raymond Moley, tok også et oppgjør med akademikernes skriblerier om at The New Deal var basert de nye økonomiske idéer fra Keynes:

To look upon these policies as the result of a unified plan is to believe that he accumulation of stuffed snakes, baseball pictures, school flags old tennis shoes, carpenter’s tools, geometry books and chemistry sets in a boys bedroom could have been put there by an interior decorator.

Det å skape full sysselsetting dreier seg om å ta sparepengene i bruk. Enten ved at det offentlige låner dem opp, eller ved å sikre en tilstrekkelig grad av optimisme og effektivitet i næringslivet til at ressursene et land rår over (både folk og penger) får nok å gjøre. Hva mer, vil Keynes kunne fortelle deg, slik har det alltid vært. Fra Babylons storhetstid og frem til i dag har myndigheter alltid klart å skape full sysselsetting, bare de var dristige nok i utforming av den økonomiske politikken. Hitler og Mussolini, tok poenget. Hitler satset på storstilt remilitarisering. Noe av hans kunststykke var å få bedriftsledere og investorer til å tro på nye oppgangstider. Tyskland var ved full sysselsetting bare ett år etter at Hitler tok makten.

Keynes sitt tankeskjema, hvor full sysselsetting lekende lett oppnås, kan dermed også gis en videre tolking. Det å si at det ikke spiller så mye rolle hva folk gjør, hvordan det styres, bare aktiviteten pumpes opp til det punkt hvor vi har full sysselsetting, åpnet døren for enda mer radikal tenking.

Marxistiske økonomer så på den delvise suksessen til The New Deal som forsmaken på hva et kommunistisk samfunn kunne tilby. Hvis det virkelig var slik at staten kunne skape full sysselsetting ved kontrollert bruk av penge- og finanspolitikk, så trengte man ikke gå omveien ved å gjøre noen få svært så rike, slik at deres ‘Animal Spirits’ ble oppglødde. Man kunne bare beslaglegge private formuer og ansette folk direkte i staten.

Det var denne mer generelle forståelse av statens mulige rolle som ga grobunn for totalitære løsninger av alle slag. Sovjetunionens tilsynelatende fremganger imponerte mange. Blant Keynes disipler og Roosevelts rådgivere var det en rekke marxister. På 30-tallet emigrerte over 100 000 amerikanere til det kommunistiske paradis for å hjelpe Stalin bygge sin terrorstat. Sovjetunionens økonomiske politikk så ut til å være en stor suksess.

For marxistene i USA var det også om å gjøre å hjelpe til å forsone det amerikanske akademikere trodde var klodens mest framoverskuende stater – USA og Sovjetunionen. Naive amerikanere forsto ikke den gang hvilke grusomheter Stalins menn begikk. Systemet av sovjetiske interneringsleire – det såkalte ‘Gulag-arkipelet’ – ble først avslørt på 1960-tallet. Amerikanere som ga ulovlig hjelp til Sovjet Unionen på 1940-tallet gjorde det som regel ikke for penger. De så ikke på seg selv som landssvikere, men heller som agenter i fredens ærend.

Ved slutten av andre verdenskrig anså også mange i det amerikanske regjeringsapparat at de vest-europeiske imperiers tid var ute. Eliter som hatet de gamle europeiske kolonimakter, uten å erkjenne at USA for alle praktiske formål var i ferd med å bli en imperiebygger selv.

Nå gjaldt det å forene alle gode krefter i verdens to nye supermakter. En jobb for Harry Dexter White.

Kategorier

Siste innlegg