Det var noe ganske så spektakulært å se David Beckham i sin glanstid. Ved hans frispark stilte motstanderne seg opp i en mur foran mål. Keeperen visste også at ballen ville komme mot et av de to kryssene i målet. Likevel skrudde han ballen rundt muren og klistret ballen utagbart opp i krysset.
Nå på nyåret har hans navnebror Christopher i LO lagt ballen klar med håp om å gjøre noe av det samme: score et mål for norsk økonomi og gjøre slutt på de helt unødvendige lidelsene ‘vanlige folk’ i dag utsettes for.
Norsk økonomi styres nemlig av noen folkekjære regler:
Handlingsregelen for bruk av oljepenger – en konservativ regel for bruk av oljepenger hvor tre prosent av saldoen til oljefondet bør sprøytes inn i økonomien
Et skikkelig arbeidsliv – hvor alle arbeidsfolk får sine rettigheter ivaretatt
Arbeidslinja – det skal lønne seg å jobbe
Frontfagsmodellen – Vi skal tilpasse lønnsveksten i hele samfunnet til et mål for industriens kostnadsmessige konkurranseevne
En inntektsmålsetting for bøndene
Kredittpolitiske mål som skal sikre oss at det ikke blir noen ny jappetid, med etterfølgende krakk
Inflasjonsmålet som over tid skal styres til en gitt inflasjonstakt. Siden 2018 har dette målet vært to prosent.
Disse reglene skal i sum gi oss en stabil og sunn utvikling av en norsk økonomi i endring. Før oljen hadde vi en ung befolkning med store investeringsbehov og et relativt lavt nivå på det private konsum. Nå står vi midt i eldrebølgens æra hvor vi i økende grad skal leve av avkastningen fra oljefondet. Et oljefond vi trodde kom til å bli satt under press av mangel på nye innskudd og meget lave avkastningstall.
Denne dystre fremtid kunne både i Perspektivmeldingen, i alle Norges Banks arbeider og i advarsler fra økonomiske kommentatorer beskrives ved den såkalte haikjeften. Her i en eldgammel versjon, som stadig blir fornyet av flittige hender i Finansdepartementet:
Men skjebnen er lunefull.
Pengene renner nå inn i Oljefondet i et helt uventet og forrykende tempo. Hva verre (eller bedre) er, har også den utdøende oljenæringen fått ny vind i seilene med et nytt oppsving i kommende år. Prisen på disse energivarer er også langt høyere enn de alle fleste eksperter spådde. I sum later det til at vårt gigantiske oljefond på 13 500 miiliarder kroner er på god vei til doble seg.
Slår denne prognosen til, vil handlingsregelen for bruk av oljepenger sette alle andre regler på prøve. Men tross alt, de er som Kaptein Barbossa sa om reglene for Parlay – de er ‘more like guidelines anyway’
Allerede i dag klarer vi ikke bruke tre prosent av Oljefondets saldo ved inngangen til året, uansett hvor mye vi manipulerer den. Strømstøtten legges til bruken av oljepenger, men er egentlig bare utgifter til oljefondets inntektservervelse. Oppbyggingen av realkapital på 70 milliarder i året i offentlig sektor tas det ikke hensyn til. Nei, de regnes som forbruk.
Og i beregningsgrunnlaget inkluderes verken de tusenvis av milliarder av kroner i oljereserver under havbunnen, eller statens like store finansielle plasseringer innenlands.
Nei, handlingsregelen er i sannhet en forsiktig regel. Mer tilpasset livsstilen til en aldrende, from peppermø, utslitt etter 40 års hardt arbeid, som kun unner seg en eggelikør på lille julaften, enn en sigarsvingende aksjemegler i fult EXIT-modus.
I tall bruker vi om lag 40 prosent av vår nasjonalinntekt på privat forbruk (USA ligger på over 60). De meget ansvarlige fagforeningene har i mange år nå akseptert tap av kjøpekraft. Med litt flaks er det håp om at vi i 2024 endelig kan komme tilbake til samme reallønn som i 2015! Folk flest har i sannhet et tapt tiår bak seg.
Og holder arbeidsmarkedet seg stramt er det ingen mulighet til å sprøyte inn oljepenger og dermed øke folks levestandard, uten å rokke ved dagens sett av regler. Oljefondet må i så fall bare få lov til å svulme.
Det altså før Beckham i LO gjør seg klar for å skru ballen rundt en massiv mur av fagøkonomer som står stirrende på ballen, med hendene beskyttende plassert over skrittet.
Jeg har lenge etterlyst nytenking i LO. Med sitt forslag om fjerning av matmoms innfrir Christopher Beckham til fulle. Dagens krise, hvor store lidelser påføres barnefamilier, arbeidsfolk og minstepensjonister er hva jeg vil kalle makaber økonomisk politikk. Unødvendige lidelser som påføres befolkningen av velmenende, men regelbundne, økonomer.
Forslaget om å kutte ut matmoms, og nær sagt så mange avgifter som mulig, er bare første utspill skal vi følge den viktigste regelen av dem alle: Handlingsregelen for bruk av oljepenger.
Allerede neste år later Oljefondet til å ha passert 14 000 milliarder kroner i stor fart. Skal vi følge handlingsregelen for bruk av oljepenger bør vi da øke bruken av oljepenger med om lag 100 milliarder kroner i nær fremtid. Det tillater fjerning av matmomsen, dobling av minstefradraget for inntektservervelse, økte statlige pensjoner, bostøtte til alle bønder og botilskudd i distriktene.
Enhver Beckham spiller på et lag. Selv legendariske David Beckham klarte ikke vinne fotballkamper alene. Alle økonomer i Norge som ønsker å spille på folkets lag, bes hjelpe LO-Beckham vinne kampen for redusert fattigdom, økt levestandard og gjøre slutt på en æra hvor selvpisking kom på moten.
Et vakkert utspill hadde sjefen for Handel og Kontor i LO. Nesten like flott som en av Davids fineste scoringer.