Helgas omfattende demonstrasjoner i mange kinesiske byer setter de allerede hardt pressede makthaverne i Beijing på nye prøver. Håndteringen av opprøret mot dagens nullsmitte-strategi for å begrense koronasmitte kan være avgjørende for Kinas fremtidige utvikling.
Ved høstens Folkekongress for Kommunistpartiet i høst tilrev president Xi Jinping seg mer makt enn noen annen leder har hatt siden Maos dager. Den hevdvunne ordningen med å tillate flere fraksjoner i partiets øverste organ, Politbyrået, ble erstattet av ensretting, med mange av Xi Jinpings nærmeste fortrolige forfremmet. Hans rivaler ble fjernet.
Ingen kan i dag true hans stilling. De færreste tør kritisere hans vurderinger. Fremover blir det få større politikkendringer i Kina uten at President Xi Jinping personlig godkjenner dem.
Også økonomien har endret seg fra en eksportrettet, kapitalistisk markedsøkonomi til å bli lik en god gammeldags kommandoøkonomi fra Maos tid. Suksessen til næringslivsledere som Jack Ma var så stor at de ble sett på som en trussel mot kommunistpartiets makt. I senere år har derfor all industri blitt underkastet strengere regulering. Et strengt regime også boligprodusenter, leverandører av dataspill og e-læring, samt tallrike andre produsenter av tjenester, har fått tredd ned over hodet.
Men tross denne overstyringen fra myndighetene har kinesiske forretningsmenn vist stor dyktighet i det å utvikle utallige suksessrike produksjonsbedrifter. Innenfor teknologisfæren har Kina nå mange verdensledende bedrifter som Alibaba, Xiaomi, NIO, CATL, Tencent osv. I Norge vinner kinesiske bilprodusenter økende markedsandeler.
Noen undres over denne ferd tilbake til gamle dagers næringspolitikk, men det er jo en global sak. Mange land har fått en mer nasjonalistisk industripolitikk med ønske om økt statlig kontroll, så også i Norge. Men ingen større land har vært så ekstreme i det å reintrodusere statskontroll over økonomien som Kina. Ved også å ta kontroll over media og kulturlivet går Kina så uendelig mye lengre enn noe vestlig land har gjort.
Ensretting av statsadministrasjonen øker faren for at når feil først begås, blir de vanskelig å rette opp. Det å samle all makt i én hånd, og det i et land med nær 1,4 milliarder mennesker gjør styringen av samfunnet svært så rigid. Særs farlig er det i disse dager hvor Xi Jinping omtales i media som genial og ufeilbarlig. Han kan ikke innrømme feil. Da blir vanskelig å snu.
Derfor er dagens nye krise så vanskelig å løse. Kina har et tungrodd, ja nær diktatorisk, system. Det i en kultur hvor det å innrømme feil, og dermed miste ansikt, er tabu. Et system som jevnlig spyr ut propaganda om at alt kinesisk er bedre enn det vi har i vesten. Et system med en ufeilbarlig leder, som faktisk tar like mye feil som alle andre gjør.
Inntil nylig har det kinesiske kommunistpartiet valgt en ekstremt risikabel koronastrategi. Null toleranse for koronasmitte i kombinasjon med en lav vaksinasjonsgrad. Særlig lav er vaksinasjonsratene hos de gamle og syke. Kina utmerker seg ved å ikke ta i bruk vestlige MRA-vaksiner, men heller satse på hjemmeproduserte vaksiner som ikke er pålitelige nok til at sårbare grupper tør å ta dem. Det gikk på et vis inntil den svært så smittsomme omikron-varianten av korona dukket opp. Men nå lar smitten seg ikke stoppe uten at de strengeste regler for karantene tas i bruk.
Uten en ny vaksinestrategi har Kina bare to valg:
A) Enten å løsne opp på karantenereglene og trolig akseptere en sykdoms- og dødsbølge som krever millioner av ofre,
Eller:
B) Å fortsette å stenge ned med oppblussing av nye opprør mot karanteneregler som sannsynlig utfall.
På en eller annen måte må befolkningen utvikle motstand mot omikronvarianten av korona. Enten ved å la smitten brenne gjennom befolkningen, eller ved å vaksinere alle sårbare grupper. Mangelen på ICU (intensive Care Unit) enheter er så prekær at en ny smittebølge garantert vil høye dødsrater i den uvaksinerte delen av befolkningen.
Skal du bli optimist på Kinas vegne starter reisen din med et storstilt vaksineringsprogram. Milliarder av nye vaksiner trengs. Mye må komme fra vesten. Uten disse blir det nesten umulig for Kina å åpne opp for fritt samkvem.
Kommunismen har noen fordeler. Alle er med. Man får mobilisert de fleste til å satse i samme retning. Men hvis retningen som er valgt viser seg å være feil, uten at myndighetene tør å innrømme tabber og snu i tide, har kommunismen som styringssystem dødelige mangler. Det er kanskje derfor at kommuniststater har en tendens til å forsvinne med årene? De klarer bare ikke å tilpasse seg nye tider, møte nye trusler, og rette opp de feil alle systemer naturlig nok gjør fra tid til annen.
Syretesten på om det kinesiske kommunistpartiet i disse dager klarer brasene er om de makter å svelge prestisjetapet ved å vaksinere større deler av befolkningen, også ved å ta i bruk vestlige vaksiner. Lederne må ta det tap av ansikt som mange ultranasjonalister i det kommunistiske partiet dessverre ikke klarer å bite i seg. Be vestlige om land til å anskaffe vaksiner og behandlingssystemer for koronasyke.
- May you live in interesting times! er en gammel kinesisk hilsen, (i engelsk språkdrakt).
Makroblogger skal også rope ut ovennevnte lykkeønske til de kinesiske styresmakter. Ønske det kinesiske kommunistparti, og dets store leder, lykke til. Det står tross alt om liv. Ikke bare for de syke og gamle, mens kanskje også for det kinesiske kommunistpartiet, og karrieren til dets egenrådige leder, President Xi Jinping.