Krisetider som nå krever nye regler. Mitt forslag er å droppe matmomsen og heve inflasjonsmålet i et forsøk på å bevare handlingsregelen for bruk av oljepenger.
Bare se på utsiktene våre: Også neste år skal ‘vanlige folk’ få nedgang i kjøpekraften. De skal plages med økt arbeidsledighet, samtidig som antall konkurser går til himmels, i det de må belage seg på rentehevinger i fleng.
Det virker bare så merkelig at i dette året hvor landet overrumples av vanvittige mengder med valutainntekter, så skal vi sende tusenvis av bedrifter til skifteretten og titusenvis av arbeidere ut i ledighetens mørke. Dette er helt unødvendig. Samtidig som vi påfører store deler av befolkningen traumer, skal vi sette til side 1100 milliarder kroner, eller 200 000 kroner per nordmann, til vårt gigantiske oljefond.
Nøden blir stor i deler av befolkningen. Denne gjengen har all grunn til å være forbanna på dagens regjering.
Man må tenke nytt. Hvorfor ikke ta i bruk 15-20 milliarder på å kutte matmomsen, samtidig som vi kutter tollavgifter på mat og drikke? Tiltak som ville ha mange positive virkninger:
-Billigere mat og drikke, og dermed lavere inflasjon.
-Mindre harryhandel, med flere arbeidsplasser i butikkene langs grensen mot Sverige som resultat.
-Mindre veislitasje og CO2-utslipp all den tid Harryhandelen ville gå ned.
-Gunstig effekt på inntektsfordelingen vil kutt i matmomsen også ha. Matvarer utgjør tross alt en større andel av budsjettene for de fattige enn for de rike.
Nye 15-20 milliarder oljekroner inn i økonomien kan imidlertid skape ubalanser.
Kanskje disse problemene kunne lindres ved at alle som tjente på en slik omlegging av avgiftsstrukturen ga en skjerv tilbake til felleskapet?
Både LO, bøndene og NHO kunne dempet sine økonomiske krav til det offentlige hvis matmomsen ble kraftig redusert eller fjernet.
Og pensjonistene må si seg fornøyd med noe lavere vekst i inntektene, hvis de slipper å kjøre SUV-ene sine frem og tilbake til Sverige for å handle mat og drikke. Man trenger heller ikke være så raus med barnetrygden hvis matvareprisene kuttes.
Det langsiktige problemet med årets stramme budsjetter er at siden Oljefondet kommer til å ese ut i de kommende år, så blir det stadig vanskeligere å nå målet. Med andre ord forlater vi trolig for godt målet om tre prosent bruk av oljeinntektene hvis vi ikke oppnår det i år.
Derfor er det på tide å skifte regime.
Vekk fra å tvinge økonomien ned i to prosent inflasjon, med tilhørende skroting av handlingsregelen for bruk av oljepenger.
Til det motsatte:
Øk oljepengebruken med 15-20 milliarder ved kutt i moms og avgifter på mat, men øk samtidig inflasjonsmålet til 2,5 eller 3 prosent.
LO har også et godt poeng når de påpeker at vi ikke må glemme at det fortsatt står mange uten jobb eller skole.
Burde vi ikke gjøre mer, i hvert fall et forsøk, på å få svake grupper i jobb? En deltidsjobb i varehandelen kan for mange sårbare ungdommer være en fin vei ut av en depressiv tilværelse på mammas sofa.
Det er faktisk heller ikke så ille å ha et noe høyere inflasjonsmål enn det vi har i dag. Vi klarte oss fint med 2,5 prosent som mål i årene 2000-2014. Vi endret målet den gang fordi vi syntes det var fornuftig å gjøre en tilpasning til nye tider.
Nå som verden nok en gang har forandret seg er det på tide å justere målet. Det vil hjelpe oss alle å komme oss gjennom høstens krise, og redde handlingsregelen for bruk av oljepenger fra skrothaugen. Et skifte av regime som vil være til glede for ‘vanlige folk’.