Natten til 23. august i 1791 startet et årelangt slaveopprør på den franske kolonien Tahiti. Det første vellykkede slaveopprør, som endte med at franskmennene ble kastet ut av øya. Haiti var den første uavhengige stat i Karibien. Den første stat i verden hvor slavene fra Afrika endte opp som seierherrer.
Årene 1400-1800 var ‘Opplysningstiden’ hvor vitenskapelig metoder ble tatt i bruk, og menneske forsto at vi – ikke noen guddom – er sentrum av universet.
Det var også ‘Oppdagelsesæraen’ da verden for første gang ble kartlagt grundig, og utforsket av hvite europeere med misjonærer på slep.
Og det var æraen for interkontinental slavehandel. Man fraktet anslagsvis 15 millioner slaver fra Afrika til Amerikaene for å opparbeide gigantiske plantasjer.
For britene var slavehandelen avgjørende for lønnsomheten til handelen med koloniene. Deres hovedformål var jo å gå med såpass store overskudd at fortjenesten i klingende mynt kunne sendes tilbake til de britiske øyer. Slaver ble hentet i Afrika for eksport til Amerika. På hjemveien til Europa fikk man med seg kaffe, bomull og sukker fra plantasjene som slavene slet seg i hjel på. Den enorme og raskt voksende britiske tekstilindustrien kunne takket være denne tilgangen på billige råvarer lage de nydeligste plagg, blant annet for utskiping til i Afrika, hvor en ny last med slaver kunne hentes.
I første omgang frydet europeere seg flest over resultatene av denne treparts-handelen. Sukker ble for eksempel for første gang i historien en fast ingrediens i europeisk matlaging, med revolusjonerende effekt på Europas bakeri- og konfekt-tradisjoner. Kaffe ble en populær drikk i brede samfunnslag.
Over tid ble man mer bevisst på at slavene var mennesker de og. Beretninger om mishandling, ofte med tortur som avstraffelse for brottsverk og opprør, nådde frem til lesere av datidens aviser. Selv om mange samfunnsstøtter, inklusive prester og politikere, investerte tungt i slavehandelen, fikk moralske betenkeligheter med tiden overtaket. Etter hvert som tiden gikk, mistet slaveriet som samfunnsinstitusjon støtte i Storbritannia. Stadig flere gikk inn for å avskaffe slavehandelen, og gi slavene deres frihet.
Det å avskaffe handel med nye slaver var så sin sak, men det å gi slavene boende på plantasjer frihet var et langt mer alvorlig inngrep i den frie eiendomsrett – for hvite menn.
Slavene var tross alt kapital. Og ikke arbeidskapital (altså midlertidig innsatser), men langsiktig kapital som ga grunnlag for kredittfinansiert næringsvirksomhet. Det å frigjøre slavene uten økonomisk kompensasjon fra det offentlige ville ruinere mange slaveeiere, og redusere produksjonen av ønskede råvarer. Virksomhetene som slavene jobbet i ville gå overende, og i siste instans kunne det godt være at slavene ville få det verre i frihet, som arbeidsledige vagabonder, enn de hadde hatt det som slaver i fast arbeid, med tak over hodet på velstående plantasjer.
Britene valgte å avskaffe slaveriet ved å kompensere kun eierne av slaver (ikke slavene), for sine økonomiske tap. De så at avskaffelse av slaveri var et viktig samfunnsgode, til glede for hele befolkningen, men at kostnaden ved denne omveltningen i samfunnet ville ramme deler av britisk økonomi hardt. Erstatningsbeløpene fra det offentlige var betydelige. I vår tids pengeverdi var de samlede beløp som slaveeierne mottok hele 17 milliarder pund (nær 200 milliarder norske kroner). Selv da var omstillingen for det britiske samfunn smertefulle.
Amerikanerne valgte en annerledes vei. Industrialiseringen av USA var geografisk skjevt fordelt med voldsom vekst i Nordstatene, blant annet takket være bygging av jernbaner, med tilhørende stålverk og mekanisk industri. Sørstatene derimot levde godt på sine landbrukstradisjoner og sitt enorme antall slaver. Etter å ha slått seg konkurs på slutten av 1830-tallet fikk elitene i sør heller ikke låne som før i bankene. Eliter som fortonet seg stadig mer konservative og reaksjonære for byfolk på USA østkyst
I 1852 ble boken Onkel Toms Hytte utgitt. Brede grupper av samfunnet i USA fikk da, takket være Harriet Beecher Stowwes’ bestselger, øynene opp for slaveriets uhyrligheter. Men det er lettere å akseptere en urett, når ditt næringsliv og hele samfunnsstrukturen er helt avhengig av den, enn når dine konkurrenter driver uetisk. Presseangrepene på slaveriet som institusjon, ble sett på som et forsøk på å ødelegge Sørstatenes økonomi.
Nordstatene ønsket å forby slaveriet, uten et rødt øre i økonomisk kompensasjon til de skadelidende hvite plantasjeeiere og deres støttespillere. Noe som ville ha hatt ruinerende følger for Sørstatenes økonomi.
Folk i Sørstatene, som allerede lenge hadde følt seg behandlet som annenrangs innbyggere i nasjonen, gjorde naturlig nok opprør. Tro meg, hadde noen tatt livsgrunnlaget fra deg og din familie – uten noen form for økonomisk kompensasjon – ville du også kunne ha grepet til våpen. Livsgrunnlag som ble borte da freden senket seg i 1865.
Om den amerikanske borgerkrigen kunne vært unngått, hvis man hadde vært villig til gjøre plantasje-eierne i Sørstatene økonomisk skadesløse ved avskaffelse av slaveriet, er umulig å vite. Men det er litt morsomt å gruble over.
Tenk deg bare hvordan verden hadde blitt uten den amerikanske borgerkrigen?
De skadde og utslitte soldatene hadde reist til fronten som helter, men kom nå tilbake til ruinerte samfunn. Etter at Sørstatene tapte krigen, vokste det frem en ny milits: Ku Klux Klan (KKK). En bevegelse som var vanskelig å nedkjempe all den tid mange forbitrede politikere, politimenn og topptrente Sørstats-soldater var medlemmer.
I plantasjerike Mississippi hvor omstillingen fra slaveriet ble som vanskeligst, vokste KKK frem i sine verste former. Økonomien i Mississippi hadde vært helt avhengig av slavedrift. Det var jo her franskmennenes drømmer om rikdommer ble fullstendig destruert fordi det var så vanskelig å tjene penger her. Men med et utall hardt arbeidene slaver jobbende på bomulls-plantasjer kunne deres britiske, hvite etterkommere slå seg opp til rikdom og anseelse.
Det var derfor ikke uten grunn at det var her raseriet var størst etter at krigen var over. Det var her hatet mot de suksessrike seierherrene i nord vokste seg sterkest. Det var her klanens grusomheter var de verste. Noe som skapte enda større avstand til det mer fremtidsrettede nord, med sin voksende industri. Og den dag i dag er Mississippi fortsatt en av USAs fattigste og meste segregerte delstater.
I 1825 kom franske krigsskip tilbake til Haiti for å tiltvinge seg kompensasjon for sine tapte plantasjer. Stakkars, fattige Haiti betalte på denne gjelda helt frem til 1947. Et samfunn som aldri har kommet seg på beina. Haiti er fortsatt et av verdens fattigste og mest voldelige land.
Men denne dag feier vi det som skjedde i Haiti for 231 år siden. All ære til haitianernes forfedre! Dagen i dag er:
International Day of Remembrance of the Victims of Slavery and the Transatlantic Slave Trade